Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjærlighet er kjærlighet. Slik lyder et av våre dagers mest brukte slagord. Underforstått betyr dette at så lenge noe kan kalles for kjærlighet, er det positivt og bra.

Så enkelt. Litt sånn som med kaffe. Kaffe er kaffe. Bare den på en eller annen måte får meg ut av morgentåka, er det uvesentlig hva slags smak, fylde og styrke den serveres med. Slik tenker noen.

Men på samme måte som mange vil hevde at kaffe lages med svært ulik kvalitet, vil det være store variasjoner i hva ulike mennesker legger i kjærligheten. Til tross for at kjærligheten sies å være størst av alt, inneholder kjærlighetsbegrepet mange ulike nyanser og kan defineres på flere forskjellige måter.

Og kanskje er ikke alle former for kjærlighet likeverdige? Før du nå setter kaffen fast i vrangstrupen, vil jeg be deg la meg forsøke å forklare hvordan jeg kan antyde noe slikt.

Kjærlighet

Kjærlighet er et ord med variert innhold som oftest brukes om enten romantiske forhold, forhold mellom familiemedlemmer (morskjærlighet, søskenkjærlighet) eller om en egenskap ved gud.

Kilde: Store norske leksikon

De gamle grekerne var bevisste på kjærlighetens flerfoldighet, og skjelnet mellom ulike kjærlighetsdimensjoner. Alle de greske ordene filos, eros, storge og agape kan oversettes med kjærlighet. Det gir likevel liten mening å hevde at filos er eros, eller at eros er agape. De greske kjærlighetsbegrepene ble holdt adskilt nettopp på grunn av sine vesensforskjeller.

La meg illustrere med et eksempel:

Se for deg to mennesker som møtes på byen. Kjemien stemmer, praten flyter og de finner ut at de to er som skapt for hverandre. Begge blir hodestups forelsket. Er det da kjærlighet om den ene blir med den andre hjem og de har sex med hverandre fordi dette føles bra for dem begge?

Hjemme sitter ektefellen til den ene av dem. De har hatt en vanskelig tid,........

© Drammens Tidende