Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.»

I det stille skjer endringene.

Kutt rammer de som ikke kan rope, de som ikke kan kjempe. Kanskje er det et håp om at ingen merker noe?

Det er jo ikke så farlig, dette rammer jo bare mennesker de færreste trenger å se.

De pårørende roper – men de har kanskje ikke så mye mer å gi fordi troen på at noen skal høre dem nesten er borte.

Ikke det første året de prøver, ikke det andre, men sakte men sikkert ebber kraften ut. Det kalles apati.

– Dette rammer dem som ikke kan kjempe for seg........

© Drammens Tidende