Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg sitter i skogen. Eller det kan vel ikke lenger kalles skog.

Her, i omådet innover bak Haukåsløypa, var det skog. Masse deilig myk skog, med irrgrønn mose, solglimt gjennom tretoppene, fuglekvitter. Et naturens eventyr for oss voksne og spesielt for våre barn.

Vi kalte dette Hundremeterskogen og har hatt det som et kortreist turmål gjennom vår, sommer og høst. Vi har sett denne deilige skogen utvikle seg fra lysegrønn og frisk, til fuktig og rik på matsopp og bær.

Vi har pakket med matpakke, funnet små bekker og snakket om hvor viktig det er........

© Drammens Tidende