Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et innlegg for en tid tilbake brukte jeg, eller misbrukte om man vil, et tidligere innlegg av Terje Stykket for å få fram et enkelt retorisk poeng om at bedrift og samfunn er forskjellige ting. Det stakk egentlig ikke dypere enn det.

Så ser jeg at Stykket selv byr opp til mer diskusjon om temaet, og dette prisverdige initiativet fortjener oppfølging.

Jeg er blant skeptikerne når jeg hører at noen har enkle oppskrifter for hvordan vi skal rydde opp i offentlig sektor. Men det betyr ikke at jeg dermed forsvarer det som er. Tvert imot kan enhver konstatere at kritikk mot offentlig sektor, både når det gjelder ressursbruk og organisering, går som en rød tråd gjennom bøker og artikler jeg har skrevet.

Jeg er heller ikke uenig i at det er forskjeller mellom land når det gjelder «driftsutgifter». Selv om det er vanskelig å sammenligne direkte, for eksempel Norge mot Sverige, blant annet fordi offentlige sektorer er organisert på ulike måter, så er det åpenbart at det samme gjelder for offentlig sektor som for oss privatpersoner – økt inntekt leder til økt forbruk.

Flere debattinnlegg og kronikker

At Norge er dyrere i drift kan for eksempel skyldes en desentralisert struktur, mange små kommuner og manglende motivasjon til å effektivisere når lommeboka uansett er fyldig. I det minste er mye av dette basert på valg norske politikere har tatt, og om det er bra eller dårlig får enhver avgjøre basert på egen politisk overbevisning. Så lenge pengene finnes, så er det egentlig ikke så mye å mene om dette som fagperson. Det kan sikkert argumenteres godt for både det ene og det andre.

Det som derimot opptar meg spesielt, fra et faglig ståsted, er en type utgift eller driftskostnad som ikke er særlig synlig, og som heller ikke mange ønsker, men som uvegerlig følger med på lasset når politikerne gjennomfører sine primære ønsker.

Politikere vil for eksempel effektivisere gjennom å la offentlig sektor konkurrere med private virksomheter, men dette utløser i sin tur et omfattende apparat for anbudsprosesser, tilsynsvirksomhet og ulike koordineringstiltak. Eller politikerne vil forbedre offentlig sektor gjennom at offentlige etater får stort handlingsrom, noe som i sin tur forutsetter omfattende kontrollvirksomhet, rapportering og revisjon.

Noen har gått så langt som å beskrive dette systemet som et «revisjonssamfunn». Jeg påstår ikke at denne utviklingen bare er negativ, men den viser i alle fall at de enkle løsningene som ble lansert under fanen New Public Management (NPM) på 1980- og 1990-tallet, og som var inspirert av mer bedriftstenkning i offentlig sektor, kom med en bakside. Målet var «mer for mindre», som slagordet lød, men resultatet har ikke stått i stil med forventningene, dessverre.

New Public Managment

New Public Management er prinsipper og metoder for........

© Drammens Tidende