Etter avsløringene i «Norge Bak Fasaden» på TV 2 har flere tatt til orde for en politisk debatt om dødshjelp.

Silje Engvig Sørbø Silje Engvig Sørbø er psykolog og nevrofaglig ansvarlig. (Privat)

Som norskutdannet psykolog med opphold i Belgia bak meg, der aktiv dødshjelp har vært avkriminalisert siden 2002, ønsker jeg å bidra med noen perspektiver.

I belgisk lov defineres aktiv dødshjelp som «en medisinsk handling», som skal utføres av en tredjepart (lege), med hensikt å avslutte en persons liv etter dennes ønske.

Dødshjelp er ikke en rettighet, og leger har reservasjonsrett. Loven gir rett til å søke og til å få en vurdering. Ved tvil om pasientens psykiske tilstand eller samtykkekompetanse, skal legen be om en psykiatrisk vurdering.

Det er flere juridiske kriterier. Blant annet må diagnosen medføre «utilbørlig og konstant lidelse uten utsikt til bedring», og skyldes «en alvorlig og ikke kurerbar lidelse forårsaket av sykdom eller ulykke».

I praksis ser man at forståelsen av dette kriteriet utvides til å inkludere personer med kognitive eller psykiske utfordringer.

I 2016 fikk 1.018 personer aktiv dødshjelp i Canada. I 2022 var tallet 13.241.

Blant de som fikk innvilget dødshjelp i Belgia i 2023, hadde

© Dagsavisen