Den 20. januar ble Donald Trump tatt i ed som president i USA for andre gang. Dette øyeblikket representerer et betydelig skifte i global politikk og fungerer som forløperen til en ny form for populisme som er preget av sine røtter i USA, men som også har et europeisk og norsk motstykke.

Saman V. Darbandi Saman V. Darbandi er bachelorstudent ved Høgskolen i Østfold. (Privat)

I Norge har Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug en lignende retorikk og strategi. Denne utviklingen bør vekke bekymring blant de av oss som ønsker et moderne og inkluderende samfunn.

Populistiske ledere som Trump og Listhaug har én felles egenskap: De utgir seg for å representere flertallet av befolkningen mot en påstått korrupt klasse.

Denne distinksjonen – «oss mot dem» – er en sentral strategi i deres politiske påvirkningsarbeid. Trumps uttalelser har over tid vært preget av angrep på media, demokrati og minoriteter.

Hans forrige presidentskap var preget av betydelige splittelser og til og med voldelig oppførsel, som stormingen av Kongressen i 2021. Noe av det første Trump gjorde da han var tilbake i Det ovale kontor, var å benåde 1.500 av demonstrantene som gikk til angrep på Kongressen.

Retorikken til Donald Trump har lykkes med å inspirere folk til å delta, men har også ført til høye kostnader i samfunnet: Mistillit og splittelse.

Populistiske ledere som Trump og Listhaug har én felles egenskap: De utgir seg for å representere flertallet av befolkningen mot en påstått korrupt klasse.

I Norge har Sylvi Listhaug benyttet lignende taktikker. Hennes tidligere uttalelser om........

© Dagsavisen