Erklæringen om trygge skoler forplikter til å beskytte utdanning og sørge for at skolegang kan fortsette under væpnet konflikt.

Det er ikke lett når skoler bombes og elever, studenter og lærere tvinges på flukt.

Randi Gramshaug (seniorrådgiver ved seksjon for utdanning og forskning, Norad) og Silje Sjøvaag Skeie (stipendiat ved fakultet for utdanningsvitenskap og internasjonale studier, OsloMet). (Privat)

Mange vil huske skuddene mot skolejenta Malala i 2012. Nå vises jevnlig brutale TV-bilder fra Ukraina og Gaza av utbombede skoler og fortvilte elever og lærere.

Men de aller fleste angrep på utdanning hører vi ikke om.

Ifølge rapporten Education under Attack 2024, har det vært i gjennomsnitt åtte tilfeller av angrep på, eller væpnet bruk av, skoler og universiteter hver dag de siste to årene.

I løpet av 2022–2023 ble mer enn 10.000 elever, studenter og lærere drept, kidnappet eller skadet i nærmere seks tusen angrep på utdanningsinstitusjoner.

I krisetid gir skolen normalitet og fremtidshåp.

Dette er en tjue prosent økning fra de to foregående årene, ifølge organisasjonen Global Coalition to Protect Education from Attack (GCPEA), som står bak rapporten. De høyeste antallene angrep er dokumentert i........

© Dagsavisen