Donald Trumps trusler om annektering, innføring av skyhøye tollsatser og kritikk av venner har vekket frykten for amerikansk tilbaketrekning. Men tapet påføres ikke bare USAs partnere og allierte.

USA står i fare for å gi slipp på et av sine mest effektive utenrikspolitiske verktøy: Prestisje.

Pål Kriachko Røren er postdoktor ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). (UiO)

I flere tiår har USA sittet ubestridt på toppen av en unipolar verdensorden. Selv om nye makter har vokst frem, har ingen matchet USAs militære og økonomiske styrke. Det gjelder fortsatt.

Men det er ikke bare rå makt som gjør USA mektig. Landet nyter også mye prestisje. En type respekt og sosial status som får andre land til å ville følge etter.

Allierte har samarbeidet med Washington – ikke bare av frykt eller i håp om økonomisk vinning, men fordi de ville ha anerkjennelse fra supermakten.

Som statsviteren Robert Gilpin påpekte: «Prestisje er maktens ansikt utad». Prestisje signaliserer et lands rolle og posisjon i verden. Stater vet instinktivt hvem som sitter øverst på den internasjonale rangstigen. I flere tiår har det vært USA.

Når USA roper, vil færre svare.

I en nylig utgitt forskningsartikkel viser jeg hvordan det er mulig å omsette prestisje i innflytelse. Lavstatusland støtter opp under høystatuslandets agenda i håp om å bli anerkjent.

Muligheten for å bli anerkjent kan få land til å sende soldater ut i krig, innføre reformer eller stemme på en bestemt måte i FN eller i andre internasjonale........

© Dagsavisen