Ensomhet og tilhørighet er et sentralt tema om dagen, andelen som føler seg ensomme i Norge er skremmende stor. Ofte mangler de steder hvor de får føle på den viktige tilhørigheten.

Geir Ove Buseth Geir Ove Buseth er blogger. (Privat)

Jeg var også der for en del år siden. All min tid var ofret til familiebedriften og familien. Venner var nedprioritert i 20 år. Da familiebedriften var lagt ut for salg og samlivsbruddet var et faktum, sto jeg veldig alene.

Privatøkonomien var allerede ødelagt fordi jeg hadde flyktet til spill istedenfor å være åpen om mine tanker og problemer. På grunn av dette var jeg så langt nede at bare tilfeldigheter gjorde at jeg ikke tok mitt eget liv.

Heldigvis fant jeg styrke til å snu livet. Et viktig grep var å bli mer sosial og bygge et nettverk. Ved siden av gamle venner var det i to miljøer jeg fant tilhørighet. Steder hvor jeg fant både venner og den verdifulle følelsen av at man hadde noe felles. Steder der man fant hygge og følte på inkludering.

Disse to miljøene var supportermiljøet og pokermiljøet.

Det høres gjerne merkelig ut at pokermiljøet ble et verdifullt sted for en som hadde hatt problemer med pengespill. Og det er nettopp det jeg ønsker å forklare for å få diskusjonen rundt spill inn på et litt annet spor. Poker har fått et dårlig og høyst urettferdig rykte.

Poker er ikke et lykkespill. De mest seriøse studerer gjerne i hundrevis av timer for å bli best mulig.

Turneringsspill er den mest utbredte formen for poker ute i vennegjenger og klubber. En spilleform som fører til lite problemer med avhengighet. Det er nesten helt motsatt; de som sliter ordentlig med spill synes gjerne det blir for kjedelig. Det er ikke nok action og tap eller vinn går altfor sakte.

Det blir som for eksempel en........

© Dagsavisen