Erlend Bjørtvedt Erlend Bjørtvedt er daglig leder i Corisk. (Privat)

I strømmen av utspill fra Trump-administrasjonen har signalene knyttet til krigen i Ukraina vært relativt positive sett med ukrainske og europeiske øyne.

Riktignok gir uttalelser i valgkampen lite håp om økt støtte til Ukraina. Men uttalelser fra Donald Trump og utenriksminister Marco Rubio indikerer at man tenker langsiktig og vil legge økt press på Russland for å stanse kamphandlingene.

Om dette gjennomføres, er det godt nytt for Ukraina. Russland må svekkes ytterligere for å stanse krigen.

Den russiske økonomien er i dårligere forfatning enn man lenge har trodd.

Internasjonalt foretrekker Trump økonomiske maktmidler. Det gjelder primært bruk av toll, som er lite relevant overfor Russland. Sanksjoner derimot, har stor effekt.

Karsten Friis Karsten Friis er forsker 1 ved NUPI, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. (Mats Bakken)

Økt press på regimet til Vladimir Putin er noe både USA, Europa og Norge kan oppnå raskt, og dermed øke rommet for forhandlinger. Den russiske økonomien er nemlig i dårligere forfatning enn man lenge har trodd.

Da Leonid Bresjnev ble Sovjetunionens leder i 1964, sto landet for 13 prosent av verdens økonomi med et BNP fire ganger større enn Kinas, og større verdiskaping enn Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia til sammen. Produksjonen per innbygger var nesten sju ganger høyere enn i Sør-Korea.

Russland har stagnert uavbrutt i tolv år, og trolig også de siste tre årene.

Tjue år senere kollapset den sovjetiske økonomien under vekten av rustningskappløpet og krigen i Afghanistan.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

I dag står Russland i en enda mer kostbar krig, med bare tre prosent av verdensøkonomien – på linje med Italia. Russland har stagnert uavbrutt i tolv år, og trolig også

© Dagsavisen