Dag Solstad er død, 83 år gammel. I seks tiår har Dag Solstad preget den norske offentligheten, både som en forfatter som smadret grensesteiner, og som en samfunnsaktør som beveget seg mellom ytterpunktene like snedig og elegant som en åndelig skapsprenger med kort lunte. Fra debuten med novellesamlingen «Spiraler» i 1965, til den overraskende «En sann svir!», et bestillingsverk fra Det Norske Travselskap i forbindelse med foreningens 150-årsjubileum, nå i februar i år.

Det er et enormt spenn mellom første og siste utgivelse. Om bøkene i det hele tatt har noe felles utover forfatteren selv, er det egenarten og den ukuelige selvstendigheten og originaliteten som preget alt Solstad skrev og gjorde. Han ble født i Sandefjord i 1941, og hans litterære virke startet ved Historisk-Filosofisk fakultet ved Universitetet i Oslo, der han ble en del av kretsen rundt tidsskriftet Profil på begynnelsen av 1960-tallet.

Les også: Forfatterkollegaer om Dag Solstad: – Helt uvurderlig for norsk litteratur

I 1966 skulle han sammen med Jan Erik Vold og Espen Haavardsholm overta Profils redaksjonelle ledelse. Med prosasamlingen «Svingstol» (1967) og romanen «Irr! Grønt!» (1969) sto har blant de fremste i fornyelsen av den norske modernismen, som en eksperimentell prosaforfatter i årene som fulgte debuten. Så tok de samfunnsmessige omveltningene også utover det litterære tak i Solstad fra 1970-tallet og utover.

Dag Solstad, forfatter. (Mimsy Møller/Dagsavisen)

Dag Solstad hadde en litterær stemme som var langt vanskeligere å herme etter, enn hans viltvoksende ytre og hans temperamentsfulle og gestikulerende stabling av ordene når han snakket. Alltid med temperatur, aldri vilkårlig. Det lå en begeistring også i forfatterskapet, over betraktningene, de knivskarpe observasjonene og evnen til å gripe tidsånden. Språket var skarpt, sant og eitrende. Det var poetisk, og hans egenartede humor var fylt av både kjærlighet og omtanke, men også infam satire i like store kast mellom vinn og forsvinn som under en fotballkamp med Englands landslag eller – som vi nå har lært – på travbanen.

«Jeg møtte litteraturen gjennom Knut Hamsun. Etter å ha lest Hamsun, bestemte jeg meg for selv å bli forfatter», fortalte Dag Solstad i

© Dagsavisen