Før tekstrekkereformen av 2011 var beretningen om hvordan Jesus mettet fem tusen, prekentekst på Midtfastesøndag. Beretningen fins hos alle de fire evangelistene. På Midtfastesøndag valgte man bevisst Johannes-versjonen. For den har fokus på Jesus som livets brød.

Nå har man flyttet beretningen til «hyrdesøndagen». Og nå velger man like bevisst Markus-versjonen. For der står det (vers 34) at Jesus hadde inderlig medynk med folket, fordi «de var som får uten hyrde» (sml. 1. Kong 22,17). Det viser at brødunderteksten også er en hyrdetekst.

Vi bør merke oss at Jesus gjorde to forskjellige brødundere. Vår tekst handler om metting av fem tusen (se Matt 14,14ff = Mark 6,30ff = Luk 9,10ff = Joh 6,1ff). En annen beretning handler om metting av fire tusen (se Matt 15,29–39 = Mark 8,1–9). Når det gjelder den sistnevnte beretningen, fins det teorier om bevisstløs forveksling hos Matteus og Markus. Men ordlyden på disse stedene gjør voldsom motstand mot slike teorier. Vi bør avgjort tenke at Jesus gjorde to forskjellige brødundere.

Antakelig var det overvekt av hedenske (= ikke-jødiske) tilhørere til stede da Jesus mettet de fire tusen (nemlig folk fra områdene ved Tyrus og Dekapolis, se Mark 7,31). For dem var brødunderet først og fremst et skapelsesteologisk daglig-brød-vitnesbyrd, omtrent som fjerde bønn i Fadervår.

Derimot metter Jesus de fem tusen på et øde sted like nord for Galileasjøen. Og der var det primært jøder som fikk spise seg mette. Som jøder gjenkjente de dessuten Jesu brødunder som en tilsiktet reprise på Moses og mannaunderet (se 2. Mos 16,1ff) og på Elia og byggbrødunderet (se 2. Kong 4,42ff). Derfor forkynner Jesu brødunder for de fem........

© Dagen