En god, gammel tradisjon omtaler kommende søndag som «høstsemesterets påskedag». Alle tekstene peker fremover mot Jesu egen oppstandelse fra de døde. Da vant han seier over død og grav. Og i kraft av den seieren skal alle troende døde også stå opp på Herrens dag (se 1. Kor 15,16–20). Søndagens budskap er derfor det kristne oppstandelsesbudskapet.

Beretningen om Jesu oppvekkelse av den tolv år gamle datteren til synagogeforstander Jairus begynner egentlig allerede i vers 21 (sml. parallelltekstene i Matt 8,18ff og Luk 8,40ff). Jairus kastet seg på kne og ba om helbredelse for datteren sin. Jesus gikk så sammen med ham hjemover for å helbrede datteren.

Evangelistene skildrer en betydelig folketrengsel, og midt i trengselen fornemmer vi også hastverk. Likevel stanses Jesus opp av en kvinne med blødninger. Hun blir helbredet etter å ha rørt ved Jesu kappe, og det utløser en samtale med Jesus om tro (se Mark 5,25–34).

Det står strengt tatt ikke at denne avbrytelsen forsinket dem så sterkt at Jairus’ datter døde. Men Markus formulerer seg, idet vår tekst begynner, slik:

35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?

36 Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro!

I vers 36 er det greske verbet «par-akoúoo» åpent for to oversettelser, enten overhøre = ignorere, eller overhøre = lytte til noens samtale.

Jesus sier to ting til Jairus: «Frykt ikke, bare tro.» Det betyr sikkert at Jairus ble voldsomt redd da han fikk dødsbudet. Jeg tror vi må kunne tenke oss at frykt nå var i ferd med å nedkjempe tro på Jesus i Jairus’ hjerte. Jesus taler så direkte........

© Dagen