I kommende søndags prekentekst skjer det så å si et rollebytte. Idet teksten begynner, er Jesus travelt opptatt med å forkynne i synagogene i Galileas byer. Så kommer det en spedalsk mann og blir helbredet. Som spedalsk var han nektet adgang til byene, men etter helbredelsen får han fri adgang.

Idet teksten vår slutter, er det så tvert imot Jesus som i en viss forstand må oppføre seg som spedalsk og holde seg utenfor Galileas byer (se vers 45 nedenfor).

Dette rollebyttet kan kanskje minne litt om det som av og til kalles «det salige byttet»: At Jesus går i synderes sted og tar syndestraffen vår på seg.

Foran vår tekst har Markus skildret hvordan Jesus blant annet helbredet Peters svigermor (se Mark 1,29–31) – og oppsøkte øde steder for å be (vers 35–37). Og ofte underviste han i synagogene (vers 38–39).

Så fortsetter Markus slik:

40 Da kom det en spedalsk til ham. Han ba ham og falt på kne for ham og sa til ham: Om du vil, så kan du gjøre meg ren!

Den greske grunnteksten bruker ordet «leprós» om denne mannen. Det brukes i oldtidsgresk om alvorlig sykdom i hud, knokler og vev. I moderne medisin har man tatt det greske ordet «lepra» i bruk som diagnosenavn, blant annet etter at dr. Armauer Hansen ved St. Jørgens Hospital i Bergen oppdaget lepra-bakterien.

De bibelske forskriftene om lepra står i 3. Mos 13–14 og der er det det hebraiske «tsaraat» som brukes. Moderne medisinere, som finstuderer de to kapitlene, kommer gjerne til at ordet dekker flere forskjellige lidelser i hud og vev, deriblant den mest fryktede typen: At hud, knokler og vev blir sykt, smuldrer opp og faller av i et årelangt og smertefullt sykdomsforløp. Som ender med døden.

Sykdommen........

© Dagen