Prekenteksten består av to underavsnitt fra «Jesu menighetstale» (Matt 18). Først – lignelsen om den bortkomne sauen:

12 Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som er kommet bort?

13 Og skulle han finne den, sannelig sier jeg dere: Han gleder seg mer over den ene enn over de nittini som ikke gikk seg vill.

Lignelsesfortellingen er enkel og klar. En av hundre sauer blir borte. Eieren forlater de 99 og leter etter den ene, og gleder seg når han finner den. (For flere lignelsesdetaljer: se parallellteksten i Luk 15,3ff). Så kommer vi til Jesu lignelsestolkning:

14 Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.

Her sier Jesus at den bortkomne sauen er bilde på en fortapt synder som opprinnelig tilhørte Gud. Gjenfinning av sauen er bilde på en synders omvendelse. Dette er i virkeligheten et paradoks: Egentlig er det Gud selv som handler når vi mennesker omvender oss. Det er ikke vi som finner Gud, men Gud som finner oss. Av oss selv kan ingen omvende seg. Bare Gud kan dét. Derfor bør vi be slik: «Omvend meg du, Gud. Så blir jeg rett omvendt.» (sml. Jer 31,18).

I lignelsestolkningen er det nemlig Den treenige Gud som motsvarer fårehyrden som leter opp det bortkomne fåret. Dette hyrde-idealet finner vi i lignelsens gammeltestamentlige røtter: Sal 23, Esek 34 sml. Johs 10.

Neste underavsnitt handler om brudertukt eller menighetstukt, sitat:

15 Men om broren din synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet broren din.

Begrepet «bror» er grammatisk hankjønn, men saklig felleskjønn.........

© Dagen