Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Hva skjer når retten bøyer seg for transidentitet – på bekostning av en fornærmet i en overgrepssak?

Tre menn ble nylig dømt i Hordaland tingrett for grove seksuelle overgrep mot en mindreårig jente som hadde rømt fra barnevernet. To av mennene ble i retten omtalt som kvinner, i tråd med eget ønske. Pressen omtalte dem imidlertid som menn, også dette i tråd med deres ønske. Språkbruken illustrerer hvordan hensyn til selverklært kjønn kan overstyre hensyn til overgrepsofre, rettssikkerhet og virkelighetsformidling.

Rianne Vogels fulgte deler av saken sammen med representanter fra en forening for barns trygghet. For henne var dette første rettsbesøk siden hun selv vant en sak om usaklig oppsigelse etter å ha deltatt i kjønnsdebatten. Denne kronikken er skrevet sammen med hennes tidligere advokat, Birthe Maria Eriksen. Vi mener saken reiser grunnleggende spørsmål om rettsstatens bakkekontakt på kjønnsfeltet.

Ingen synes å ha stilt spørsmålet: Hva gjør det med kvinner og barn når tiltalte i en overgrepssak får diktere sitt kjønn – også i rettens språk?

I retten og i dommen: «hun», «hennes sædavgang», «hun mistet ereksjonen». I avisene ble saken for det meste fremstilt som én av mange saker der menn står tiltalt for overgrep.

Pressen fokuserte på heltemotet til tre unge kvinner som varslet politiet, men unngikk i stor grad å omtale transidentitetene. Dagen og Nettavisen har imidlertid begynt å belyse implikasjonene.

To av mennene “kom ut” som kvinner i 2021 og 2023. Ingen har endret........

© Dagen