Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Espen Ottosens artikler i avisen Dagen om utviklingen ved MF (vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn) var interessant lesning, særlig for en som har syslet med fakultetets historie. En av Ottosens problemstillinger er særlig utfordrende: Endret MF sin teologi for å få økonomisk støtte fra staten (Dagen 14.04)?

Under første del av 70-tallet, da MF gikk inn for kvinnelige prester – et avgjørende vilkår for statsstøtte – møtte institusjonen en vanskelig teologisk utfordring: Ville et ja til kvinnelige prester også åpne for aksept av homofilt samliv? På 1970-tallet var homofili for alvor kommet opp på den kirkelige dagsorden. Dette ble skarpt avvist av ledende professorer. Men den teologiske begrunnelsen var heller mangelfull.

Utviklingen i stat og samfunn og etter hvert i Den norske kirke gikk bare én vei. I 1993 kom Lov om registrert partnerskap for personer med samme kjønn. Både i 1988 og 1993 kom MF med læreuttalelser om homofili. I 1993 hadde et samlet Bispemøte i Den norske kirke kommet med en inntrengende oppfordring til Stortinget om ikke å vedta Lov om registrert partnerskap. Men bare to år senere (1995) sprakk Bispemøtets enhet i homofilisaken.

Flertallet avviste homofilt samliv som uforenlig med bibelsk etikk. Mindretallet (Osberg, Steinholt og Køhn) mente at slikt samliv var en sak mellom «den homofiles samvittighet og Gud». Og de la til at uenighet om dette spørsmål måtte man leve med i kirken. Men ingen av biskopene hevdet at ulike syn i denne sak var kirkesplittende.........

© Dagen