I dag er det lørdag, og det er fest hos vennene i Betania. Uken som ligger foran Jesus, vil fylles av livets største kontraster – fra feiring og hosianna-rop, til rop om korsfestelse og død.

I morgen skal han ri inn i Jerusalem, mens folkemasser samler seg og lovpriser Gud høyt: «Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!»

Men det blir ikke noen triumferende parademarsj på en stolt hest. Han nærmer seg byen på et lutrygget esel – et dyr som bærer et menneske for første gang. Og mens han sitter der, gråter han:

« … det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»

Når han går inn i Jerusalem, er det kanskje tårene som igjen presser på. Nå står han midt i hjertet av byen, på tempelplassen. Han er ikke i godt humør, og i sinne jager han ut dem som driver handel der: «Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.»

Mandag kveld drar han........

© Dagen