Det skulle være en helg med idrettsglede, samhold, vennskap og gode minner. På mange måter var den også det. Barn fikk spille fotball, møte nye lag og kjenne på fellesskapet som gjør cuper så verdifulle.

Likevel reiste jeg hjem med en vond følelse. For i løpet av den helga opplevde vi også en side av barnefotballen som ingen barn skal måtte møte. I flere kamper ble fokuset flyttet bort fra glede, mestring og utvikling til harde taklinger, stygge kommentarer og voksne som oppførte seg på en måte som burde gjort dem flau.

Jeg trener et lag der det er barn fra ulike bakgrunner, språk og kulturer, og det er en styrke. På treningene jobber vi mye med hvordan vi snakker til hverandre, hvordan vi oppfører oss og hva fair play faktisk betyr. Fotball er ikke bare en arena for å lære pasninger, driblinger og avslutninger. Det er også en arena for å lære respekt, samarbeid og ansvar.

Vi må tørre å snakke om dette

Vi samarbeider med skolene i nærmiljøet, og barna vet at det ikke er et skille mellom hvordan man oppfører seg på skolen og hvordan man oppfører seg på trening. Mobbing, vold og dårlig språkbruk er ikke akseptabelt noen steder. Vi skal ta vare på hverandre, også når vi er forskjellige.

Nå skal «alle»ha denne

Derfor var det ekstra tungt å oppleve tre kamper der dette nærmest ble satt til side. Vi så barn bli møtt med unødvendig harde taklinger, spark og situasjoner som ikke hører hjemme i........

© Dagbladet