«Når utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest». Peer Gynt går aldri ut på dato. For natt til tirsdag er det fire år siden den russiske kriger-presidenten Vladimir Putin startet den store krigen i Ukraina, og galere og galere har det gått. Vi kjenner de store trekkene, der er tallenes tale klare. Putin har erobret nesten 20 prosent av Ukrainas territorium. Men krigen har for lengst blitt en skyttergravs- og utmattelseskrig. Siden sommeren 2024 har Putins soldater rykket fram seks mil i det sentrale fylket Donetsk, og fylket er langt på vei gjort ubeboelig.

Krigen er selvsagt verst for ukrainerne, som er dømt til å slåss for seg selv og sin frihet. Men krigen rammer i økende grad også russerne hardt. Her — desverre — ligger den eneste kimen til håp, at det blir så ille for russerne at Putin må gi opp. Tapstall er statshemmeligheter på begge sider, men vestlige analytikere regner med at Russland taper rundt 1000 soldater daglig, som de dytter inn i den kjøttkverna som krigen er. En million russiske soldater skal være drept, invalidisert, eller blitt borte, rundt 325 000 av dem er døde. 

Alt inkludert– under 1000

Den store krigen i Ukraina har nå vart lengre enn 2. verdenskrig i Sovjetunionen, i Russland kjent som Den store fedrelandskrigen. Her ble rundt 27 millioner mennesker fra Sovjetunionen drept, enten på slagmarken, av sult, og sivile i krigshandlinger. Men det var tross alt en mobiliserende krig, man slåss for egen overlevelse, og sto igjen som seierherrer.

Derfor er det en annen krig som er en mer fornuftig sammenlikning med Ukraina-krigen, den sovjetiske krigen i Afghanistan fra 1979 til 1989. Krigen krevde offisielt 15 000 sovjetiske soldater livet, selv om det virkelige tallet kan være 30 000. Og nobelprisvinner i litteratur Svetlana Aleksijevitsj har skrevet opprørende om alle de unge som kom hjem i sink-kister. Lukta av død var sink, og krigen var enda en spiker i kista for Sovjetunionen. 

På 1990- og 2000-tallet kunne man se mange, mange tiggere uten armer, bein, eller øyne i Russlands storbyer, de var invalide eks-soldater. Men hvis man sier at rundt halvparten av disse ødelagte menneskene var fra Russland, og resten fra de andre sovjetrepublikkene, så betyr det at antallet drepte og ødelagte mennesker i dagens Russland er 20 ganger så høyt som den gang. Og afghanistankrigen var begynnelsen på slutten for Sovjetunionen, som ble historie bare to år etterpå.

Krigen er altså synlig, bortsett fra i stor grad for folk i velstående Moskva og St. Petersburg, fordi soldatene som rekrutteres nesten utelukkende gjør det på grunn av penger. Og soldatene kommer fra Russlands fattige provinser. Men den krigen som er nesten «usynlig» i de største byene, blir stadig mer synlig ellers i landet. Fattige menn lokkes med fem ganger gjennomsnittslønn, og store døds-bonuser, og familier sitter gjerne og diskuterer dette dødslotteriet før mannen signerer. Det handler for eksempel om barnas utdannelse og mulighet til å kjøpe leilighet. Men når man kommer til fronten er virkeligheten ofte den at man må bestikke overordnede for å unngå å bli sendt i fremste linje, ofte som ren slakt. Mye av pengene forsvinner i korrupsjon.

Følgelig rekrutterer Putin nå færre soldater enn dem som drepes eller invalidiseres på slagmarken. Sånn taper krigen legitimitet. Men den taper legitimitet også på andre måter. Mange som kommer tilbake fra krigen er fortapte sjeler. Volden fra krigen har ofte satt seg fast i sinnet. Mer enn 1000 mennesker ble i fjor drept eller alvorlig skadet av veteraner fra Ukraina-krigen. Mennene som dreper er ofte på dop eller i dyp alkoholrus, mentale vrak etter alt de har sett. 

Mer enn halvparten av dem er dessuten i utgangspunktet mordere og voldsmenn, som ble sluppet ut av fengsel mot å verve seg i krigen. Mange dreper igjen, og får en ny dom som de enda en gang kan kjøpe seg fri fra ved å verve seg enda en gang. Mange eks-fanger og eks-soldater terroriserer sine landsbyer med vold og trusler.

Økonomien går heller ikke som tidligere i krigen. Veksten har fortsatt på grunn av en massiv statlig krigsøkonomi som har skapt et sug etter arbeidskraft. Men i år er veksten ventet å være på 0,6 prosent, ned fra 4 - 6 prosent de siste åra. Sanksjonene biter omsider, også for de privilegerte borgerne i Moskva og St. Petersburg. De kan ikke lenger kjøre bil etter GPS, og flyplassene stenger ofte timevis av gangen på grunn av trusler fra ukrainske droner.

Krigen i Ukraina unndrar seg enhver fornuft. Det var åpenbar galskap å starte krigen, som baserte seg på dårlig og korrumpert etterretning, og elendig politisk analyse, nemlig den at ukrainere med russisk som morsmål skulle se på invasjonssoldatene som frigjørere. Hver eneste dag etterpå har krigen vært galskap. Og nå har det blitt så galt at det er galskap for Putin å stanse den. Krigen har blitt Putins politiske oksygen. Uten den risikerer han å dø.

President Donald Trump avviser medieoppslag om at general Dan Caine er imot krig med Iran.

Trump sier at hvis det blir militær handling mot Iran, vil det bli en enkel seier.

Interne diskusjoner pågår i administrasjonen om hvordan man skal håndtere situasjonen med Iran.

Diplomatiske samtaler planlegges i Genève mellom USA og Iran for å diskutere atomprogrammet.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

- Alt som har blitt skrevet om en potensiell krig med Iran har blitt skrevet feil, og med vilje.

Det skriver president Donald Trump i et innlegg på sitt eget sosiale medium Truth Social mandag kveld.

Innlegget starter med at Trump avviser påstander i amerikanske medier om at en høytstående general i det amerikanske militæret, Daniel Caine, skal være imot at USA går til krig mot Iran.

- Historiene bygger ikke på noen kilder, og er hundre prosent feil. General Caine, som oss alle, ønsker å unngå krig - men dersom det tas en beslutning om militær handling mot Iran, mener han at det blir en enkel seier, skriver presidenten.

- Jeg er den som tar avgjørelsen. Jeg vil helst ha en avtale, men hvis vi ikke inngår en avtale, blir det en veldig dårlig dag for det landet, og dessverre, for folket, sier Trump videre med henvisning til Iran.

- Situasjonen er svært bekymringsfull

Trump har sendt store styrker til Midtøsten og truet med bruk av militærmakt dersom Iran ikke går med på en ny atomavtale. 

Ifølge amerikanske medier pågår det interne diskusjoner i administrasjonen, der en del av presidentens rådgivere forsøker å holde ham igjen.

I presidentens indre krets skal blant andre visepresident JD Vance ha advart mot faren for å bli dratt inn i en langvarig konflikt uten et tydelig mål, mens andre, som senatoren Lindsey Graham, presser på for handling.

- Jeg forstår bekymringene rundt store militæroperasjoner i Midtøsten, gitt tidligere innblandinger. Men stemmene som advarer mot å bli trukket inn, ser ut til å overse konsekvensene av å la ondskap få herje fritt, sa Graham overfor avisa Axios søndag forrige uke.

Trumps nære rådgivere Jared Kushner og Trump spesialutsending Steve Witkoff skal i mellomtiden forsøke å legge til rette for nye diplomatiske samtaler med Iran. 

De møtes med Irans utenriksminister Abbas Araghchi i Genève torsdag denne uka.

Ifølge ubekreftede meldinger krever USA at Iran skrinlegger hele sitt atomprogram, noe Iran utelukker.

Hemmelig iransk-russisk våpenavtale lekket

Ledelsen i Teheran fastholder at de er i sin fulle rett til å ha et sivilt atomprogram og forsikrer at landet ikke har noe ønske om å utvikle atomvåpen.

- Som et suverent land er vi i vår fulle rett til å bestemme dette selv, sier Araghchi til CBS News.

© Dagbladet