Det er noe dypt hyklersk over spillet om Ukraina. Det voldtatte landet blir beskyldt av Donald Trumps USA for ikke å ville ha fred. Mens det i virkeligheten er voldtektsmannen og drapsmannen Putin som ikke vil ha fred. Hans framtid og overlevelse er knyttet til krigen, og det er ikke han som trenger fred. Krigen har blitt drapsmannens oksygen. Uten den står han i fare for å dø.

Etter forbrytelsen kommer straffen. Og det er den voldtatte som skal straffes. En ting er scenen fra det ovale kontor i Det hvite hus for halvannen uke siden, der den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj ble tatt i et verbalt bakholdsangrep av Trump og hans visepresident J.D. Vance. Men systematikken og moralen i mishandlingen av den svake part i dette forholdet ble understreket av Trumps spesialutsending for Ukraina og Russland, Keith Kellogg, som i forrige uke kom i skade for å si dette:

«For å være ærlig, så ba de om det selv, ukrainerne. Jeg tror den beste måten å beskrive det på er som å slå muldyret på mulen med en to-tom-4. Du fikk deres oppmerksomhet.»

La oss kalle dette bildet trumpsk, i sin overdrivelse og i........

© Dagbladet