Den unge mannen i vitneboksen er ikke til å kjenne igjen. Philip Manshaus framstår som en helt annen person enn sist jeg så ham. Det er nesten vanskelig å forstå at det er samme mann.

For første gang er det mulig å se ham for seg som en fri mann. Og for første gang blir familiemedlemmers psykiske uhelse og flere selvmord gjennom flere generasjoner presentert i all sin gru i åpen rett.

Manshaus var en propagandamaskin for nynazistisk tankegods, da han for fem år siden sto tiltalt for drap og terror i Asker og Bærum tingrett. Hans frie forklaring handlet om høyreekstreme konspirasjonsteorier, rasehat og hat mot homofile, massemedia og muslimer. I det første fengslingsmøtet smilte han til fotografene med kortklipt hår og blåveiser på begge øynene, etter å ha blitt overmannet av dem han forsøkte å drepe i moskeen Al-Nor i Bærum. I det neste fengslingsmøtet og i rettssaken stilte han i stram dress og gjorde nazi- og hvit makt-hilsener.

Vi i pressen sto utenfor rettslokalet da saken begynte den gang, vi måtte følge rettsforhandlingene digitalt på grunn av corona-restriksjoner. Gjennom skjermen så vi en kortklipt mann som framsto som en overbevist nazist. Han angret ingenting, ville gjort det samme igjen hvis han kunne og trodde fullt og fast på at hans handinger ville utløse en borgerkrig. Manhaus ble dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år for drapet på lillesøstera Johanne Ihle-Hansen og for terrorangrepet på moskéen.

Dommen hadde èn svakhet. De sakkyndige var ikke i den minste tvil om........

© Dagbladet