En hel verden holder pusten mens vi venter på hva som skjer klokken to i natt norsk tid. Det er tidsfristen Donald Trump har gitt Iran til å åpne Hormuz-stredet. Hvis ikke vil han bombe landet sønder og sammen, tilbake til steinalderen, lover han.

Men han vil ikke stoppe der. Han har varslet at en hel sivilisasjon vil dø i natt - «for aldri å gjenoppstå».

Hvis du ikke får frysninger av de ordene, må du røske hodet ut av den makelige norske hverdagen og kanskje plukke opp en historiebok. Eller spørre KI om folkemord. Dette er ord vi har hørt før fra andre despoter, fra Stalin og Hitler, fra Mao og Pol Pot, som historikeren Timothy Snyder og flere med ham har kommentert de siste timene. Men denne gangen kommer det fra USAs president.

Krever at han avsettes

Det er nesten så vi ikke vil tro det. Lederen av den frie verden. Vår fremste allierte. Hvordan kom de ordene ut av munnen hans uten at Kongressen sto på hodet og personale i hvite frakker ble sendt til Mar-a-Lago for å ta nøklene til golfbilen fra ham. Det var som å se enda en dubbing av Hitler på sine siste dager i bunkeren i «Der Untergang», men denne gangen var det ikke en meme.

Helgetur tilknallpris

Trump sa det høyt. Stående ved siden av en påskehare, mens et band spilte muntert i bakgrunnen. Det er blitt vanlig å si om Trump at du må ikke tro det han sier, du må se på hva han gjør.

Nei, det kan vi ikke gjøre lenger. De siste truslene er over enhver grense for hva allierte og resten av verden kan avfeie som vulgære og bøllete. Dette er tyrannens farlige retorikk. En tyrann som har malt seg inn i et hjørne, omgitt av ytterliggående amatører uten en plan. Kritiske militære ledere har fått sparken. Allierte har stått opp mot ham. Propagandapodcaster Joe Rogan kaller ham sinnssyk. Meningsmålingene rakner. Prisene stiger. Det er ingen utvei i sikte.

Det er en desperat president som langer ut. En som står på kanten av stupet, et sted han ofte har befunnet seg gjennom hele livet, men hvor tilfeldigheter, flaks og lovbrudd har reddet ham fra undergrunnen utallige ganger. Nå er han en gammel mann. Reptilhjernen fungerer ikke som før. Han har levd for lenge i den lille isolerte sandbunkeren i Mar-a-Lago til lenger å legge skjul på sitt sanne jeg.

En president som truer med å utslette en sivilisasjon, fordi han ikke får det som han vil. Skitt i verden, leve Donald Trump.

Sigarer, cash og skjult kamera

Noen må ha fortalt ham hva som vil skje, hvis han virkelig gjør alvor av truslene om noen timer. Hans allierte i Midt-Østen har sagt fra. De er de første som vil bli rammet av Irans motangrep. Qatar sier krigen er ute av kontroll. Noen må ha fortalt ham at titusener vil dø hvis han bomber den sivile infrastrukturen, iranere som han stadig hevder trygler om å bombe dem. De vil heller dø enn å leve i Iran. Han er kallet til å redde dem.

Vil han ha oss til å tro.

Donald Trump sammenliknet seg selv med Jesus i påsken. Eller kanskje var det selveste gud. De nedskutte pilotene hadde gjenoppstått, takket være ham. Det virker heller som han henter inspirasjon fra det gamle testamentet. Ikke at noen innbiller seg at han har lest bibelen, eller har lest i det hele tatt. Han er en kunnskapsløs mann som aldri har brydd seg om å sette seg inn i annet enn bransjen han ble født inn i og dermed ser verden ut i fra en selvhjelpsbok han ikke en gang skrev selv. Klokken stoppet på 1980-tallet en gang. Han tror fortsatt at Russland er en stormakt, at toll er en god idé og at Wall Street er universets sentrum. Estetikken er heller ikke oppgradert, verken på interiøret eller kvinnene han omgir seg med.

Ingenting av dette er kanskje viktig noen timer før verden kan ende i en storkrig. Men det er likevel interessant å fundere om hvorfor vi er her. Denne desperate mannen i Det hvite hus, som kanskje, kanskje ikke vil utslette en sivilisasjon om noen timer bare fordi han har mistet tålmodigheten og fått en dårlig meningsmåling, hvordan kan resten av verden la ham fortsette å holde på?

Jeg sier verden som et litt løst begrep for store deler av Europa og andre demokratier som fortsatt bryr seg om folkeretten, og i visshet om at det politiske systemet i USA ikke var forberedt på å takle en slik mann. Det har vært både uanstendige menn, skurker, rasister og krigsforbrytere i Det hvite hus før, men ikke en som er så blottet for all anstendighet og moral. Jeg vet, gammeldagse ord, men de har virket lenge.

Jeg håper selvfølgelig at han enda en gang utsetter tidsfristen, eller finner på et påskudd for å si at han truet Iran i kne og vant. Det har han jo gjort hver tirsdag i seks uker, mens han på onsdag skjeller ut Europa for ikke å bistå ham og på torsdag sier at Irans forsvar er utslettet og regimeskiftet har skjedd. I helgene spiller han golf.

Men jeg frykter også at verden vil trekke et lettelsens sukk, himle med øynene og gå videre: Den Trump, den Trump, han sier mye rart. Men Taco igjen, ho ho. Dette er en farlig mann. En uberegnelig mann, som har vist at han er villig til å bruke militær makt i en meningsløs krig, som har skadet verdensøkonomien i uoverskuelig framtid og satt verdensfreden i fare av ren narsissisme. Uten noen plan, uten noen hensyn til hvem og hvor mange han skader. 

Jeg vet Jonas Gahr Støre og andre europeiske ledere ville skrevet om forholdet: It’s complicated. Men etter de siste ukene burde det være klart at det er langt verre enn det. Det er livsfarlig.

Den amerikanske presidenten har i påsken truet med å bombe Iran «tilbake til steinalderen». Mandag hevdet han at hele landet kan bli slått ut på én natt, og at det kan skje tirsdag.

Fristen han nå har gitt Iran på å gjenåpne Hormuzstredet går ut klokka åtte tirsdag kveld amerikansk tid - klokka to natt til onsdag norsk tid. 

Vil han gjøre alvor av truslene denne gang?

Eskalering eller deeskalering

Det er spørsmålet som nå henger i lufta, spesielt i Gulflandene. 

- Dynamikken vi er inne i nå, gjør at det framstår mer sannsynlig med eskalering enn deeskalering, sier Jo Jakobsen professor i statsvitenskap ved NTNU.

Det begrunner han med at det er vanskelig for både USA og Iran å avslutte krigen med æren i behold. Den tredje parten, Israel, vil fortsette. Det er der Trumps gjentatte trusler og tidsfrister kommer inn.

- Håpet er at hvis truslene er kraftige nok, vil iranerne komme krypende, men iranerne har opptrådt på en måte han ikke forventet. Før eller siden må han gjøre alvor av truslene, hvis USA ikke skal miste all troverdighet for mange år framover, sier Jakobsen.

Cecilie Hellestveit, førsteamanuensis og folkerettsforsker ved NTNU, peker på to mulige scenarioer som kan drive konflikten:

I den ene kan USA være ferd med å gå i en eskaleringsfelle der Iran får diktere konflikten.

- USA ønsker egentlig å trekke tilbake styrker fra Midtøsten. Får Iran diktere, må amerikanerne gå inn med enda mer, sier Hellestveit.

Det andre handler om USAs globale rivalisering med Kina.

- I dette scenarioet er Iran og oljeproduksjonen i Midtøsten et pressmiddel. Da er Iran Trumps gyldne pistol mot rivalen Kina. Det er veldig farlig etter mitt skjønn, sier Hellestveit.

Her er fire scenarioer forskerne ser for seg nå:

1. Gi diplomatiet en sjanse

Meklere fra Pakistan, Egypt og Tyrkia jobber med å avverge en eskalering og få konflikten over i det diplomatiske sporet. Trumps forhandlere mener ifølge Axios at han bør prøve å få til en avtale nå om det er mulig.

- Det er ekstremt lite trolig at det nå kommer en løsning. De kan begynne i det små, med samtaler, og slik kan USA komme seg unna å gjennomføre de kraftigste truslene, men jeg har mine tvil, sier Jakobsen.

Flere av Axios' kilder hevder at Trump framstår som den mest haukete i administrasjonen overfor Iran.

I motsatt ende har Iran avvist USAs siste forslag til våpenhvile, og framsatt krav om en definitiv slutt på konflikten, gjenoppbygging og oppheving av sanksjoner. 

- Iran har ingen tillit til USA, verken til truslene, eller til at en våpenhvile kan befeste seg og bli langvarig. De står langt fra hverandre i hva de vil ha av en avtale, sier Jakobsen.

2. Rasering av energianlegg

Mandag truet Trump med planer om å ødelegge alle Irans kraftverk og bruer, alt i løpet av fire timer, hvis det iranske regimet ikke går med på en avtale innen fristen. Tirsdag fulgte han opp med trusler om at «en hel sivilisasjon vil dø i natt».

Iran har hittil besvart amerikansk-israelske angrep med tilsvarende angrep mot Gulfstatene, og vil trolig fortsette på den stien. Det koster Gulfstatene dyrt. Stemningen er nervøs.

- Dette må USA bry seg om, sier Jakobsen.

Mens Israel er mer enn villige til å fortsette krigføringen mot Iran, er USA mer splittet. Forskjellen, understreker Jakobsen, er at USA har videre interesser og ansvar i regionen.

Det er bred enighet om at et angrep på alle iranske kraftverk vil utgjøre en krigsforbrytelse, ettersom det vil omfatte sivil infrastruktur.

- Slike angrep vil generere politisk motstand i USA og ellers i verden. Kapasitetsmessig kan USA utslette Iran, og jeg skal ikke utelukke noe, men amerikanerne må ta hensyn til disse kostnadene, sier Jakobsen.

Ifølge amerikanske forsvarskilder til Politico jobbes det med å utvide lista over mål til å inkludere kraftverk som forsyner både sivile og militære, som anses som legitime mål. Samme logikk kan i prinsippet overføres til bruer.

Folkerettsforskeren forklarer at slik flerbruksinfrastruktur er lovlige mål, men at det er strengere kriterier knyttet til angrep mot slike mål enn mot alminnelige militære mål.

- Angrepene må være proporsjonale, og man må forsøke å begrense sivil skade. Amerikanernes militærapparat satt opp for å gjøre proporsjonalitetsvurdering av ulike mål, sier Hellestveit.

Farlig spill: - Ingen vil gi seg

En full bakkeinvasjon anses som svært lite realistisk. Krigen er upopulær i den amerikanske befolkningen, og det ville krevd et enormt antall soldater. Et mer realistisk alternativ er avgrensede bakkeoperasjoner.

- Amerikanerne vurderer løpende om de skal ilandsette bakkestyrker ved Hormuzstredet, rettet mot strategiske knutepunkter, sier Jakobsen.

Målet med slike operasjoner vil være å få kontroll over området, og hindre Iran fra å true skipsfart gjennom stredet. Hvis USA først okkuperer iransk territorium, mener statsviteren at en slik operasjon vil måtte fortsette i mange år.

- Det er nettopp det Trump har lovet å ikke dra USA inn i, sier Jakobsen.

USA har sendt flere tusen soldater til Midtøsten, som er trent på å gjennomføre en invasjon. Øya Kharg, et viktig knutepunkt for iransk oljenæring, er blant plassene USA har vurdert å invadere. 

Analytikere har advart mot dette, da det kan forlenge krigen og sette soldaters liv i voldsom fare. Tirsdag ettermiddag meldes det fra både iransk og amerikansk hold at øya er under angrep.

4. Forberedelser til Stillehavskrig

Hvis Iran og oljeproduksjonen i realiteten er et pressmiddel mot Kina, mener folkerettsforskeren at det handler om å forberede en eskalering mot Kina og en mulig krig i Stillehavet.

Ikke om 10 år, 20 år eller 50 år, men i løpet av få år.

- Jeg er agnostiker i forhold til hvilken krig USA egentlig kjemper her, sier Hellestveit.

Hun peker blant annet på at USAs kidnapping av Maduro og påfølgende press mot Venezuela dels handler om å hindre Kinas oljetilgang.

- Problemet er at kinsererne kommer til å bli helt selvforsynte på energifronten om få år. Enn så lenge er Kina avhengig av olje og gass. USA har et vindu her nå.

- USA har jo nok olje selv, som Trump har påpekt?

- Alle statene som har stor produksjon av olje og gass, utenom USA og Norge, har blitt angrepet eller presset det siste året.

© Dagbladet