Tre uker før min far døde, satt han fortsatt oppegående ved middagsbordet på sykehjemmet. Han var 92 år, men spiste godt og holdt seg aktiv.

Så en dag sa en annen beboer til ham:

- Harry, her kommer du aldri levende ut.

Jeg så at faren min ble stille. Etter det kom han aldri ned til middagen igjen. Han visnet bort, og to uker senere døde han.

Har du en mening som du gjerne vil dele med oss? Vi vil høre fra deg! Send oss ditt forslag til debattinnlegg på epost.

Et meningsinnlegg bør ikke overstige 5000 tegn.

Om kommentaren var ment som en spøk, eller om den vekket gamle traumer fra krigen, vet jeg ikke.

Min far hadde en tung historie som motstandsmann, arrestert av Gestapo og dømt til døden før freden reddet ham. Kanskje var det minnene som tok ham. Kanskje var det bare brutaliteten i ordene.

For meg ble dette et øyeblikk som viste hvor sårbare eldre på institusjon er. Og hvor lite rom det........

© Dagbladet