Jonas Gahr Støre kronet en eventyrlig opptur med valgseier, men innleder nå sin andre fireårsperiode som statsminister med en helt annen plan enn den første. Valgåret 2025 så et dramatisk brudd med de siste 20 årenes regjeringsstrategi i Ap, og en gjenopptakelse av strategien fra de første 50 årene av etterkrigstiden.

Det er slett ikke unikt at et stortingsvalgår gir en stor opptur for statsministeren og det største regjeringspartiet. Det skjedde forrige gang i 2017 med Erna Solberg og Høyre – og før det igjen i 2009 med Jens Stoltenberg og Ap.

Det er nok likevel dekning for at Jonas Gahr Støre i 2025 opplevde en større opptur enn noen tidligere statsminister fra etterkrigstiden.

I desember 2024 var snittet for Aps oppslutning nede på 17 prosent, Frp og Høyre lå an til et klart flertall, og Støre var under sterkt internt press for å trekke seg.

Mange i Ap trodde at problemet var statsministeren, og at situasjonen ville løse seg dersom han ble byttet ut med sin langt yngre statsråd Tonje Brenna. Det var en ytterst merkelig teori, særlig siden Brenna var med på Støres linje politisk og langt mindre populær enn ham ute hos velgerne.

Problemet var i realiteten ikke statsministeren til Ap, men derimot regjeringsstrategien: Samarbeidet med Sp var fanget i en ond sirkel med økende frustrasjon og krympende oppslutning for begge partiene.

Da regjeringssamarbeidet endelig kollapset våren 2025, spådde mange at Sp ville få en større gevinst ved å gå ut av regjeringen enn hva Ap ville få ved å bli sittende alene igjen i den. Det........

© Dagbladet