DET ble en flott 400 meter finale for den åpne, trivelige friidrettsjenta Henriette Jæger. Hun gjorde sitt beste mesterskap noensinne, men denne 7.plassen i et vanvittig sterkt felt blir likevel ikke den fineste VM-historien hennes.

For den kom forleden på vei med resten av verdenseliten til semifinalen. Henriette var som så ofte synlig nervøs, men denne gangen verre enn på lenge.

TV-bildene av stjerneløperne i køen mot VM-stadion viste hvordan den norske ungjenta begynte å skjelve av frykt. Så kom det en beroligende hånd på skulderen hennes fra den polske rivalen Natalia Kaczmarek:

- Dette ordner seg, sa polakken til langt mer uerfarne konkurrent.

- Du skal bare ut å løpe en runde, og da gjør du som du pleier å gjøre, fortsatte Natalia oppmuntrende.

For så varmt, enkelt og nært kan selv den største internasjonale toppidretten være.

Om bare de som er med, husker hvorfor de egentlig driver med dette.

DET gjør mange av de aller beste i dette verdensmesterskapet. Det er derfor denne friidretten på TV er så fin å se på. Midt i en tid der mistenksomhet, utskjelling og hat også preger sportsverdenen.

Det er lett for oss i mediene å........

© Dagbladet