FOR åtte år siden ble idrettslaget i Randaberg rett utenfor Kristiansand splittet. En gruppe foreldre ville ha sin egen mer lokale klubb for barn under 12 år i det idylliske nabolaget Dvergsnes:

– Vi ønsker bare å skape et felles samlingspunkt ytterst i Randesund, som ikke handler om menighetsarbeid, men om et felles idrettslag åpent for alle, forsikret den første formannen i Dvergsnes Sportsklubb den gang til Fædrelandsvennen.

– Handler omglede, ikke press

Likevel vakte denne plutselige nyvinningen mye lokalt sinne fordi alt angivelig hadde skjedd i hemmelighet. 

Slik er det ikke lenger. 

ETTER at TV2-profilen Jesper Mathisen og noen av hans bekjente sist sommer tok med seg 9-åringene sine fra andre lokale breddeklubber til Dvergsnes SK for å starte et så toppet barnelag at det kunne spille i serie to årsklasser opp, har konflikten havnet på NRKs Dagsnytt to kvelder på rad.

Det skjedde da flere barnelag i og rundt Kristiansand i protest mot toppingen nektet å spille mot Dvergsnes SK og en annen lokal kloning av en slags private lag for skoleunger.

Lederne i de vanlige breddeklubbene i Agder fotballkrets ønsket en intern debatt om denne toppingen, og tvang med rette ledelsen i Norges Fotballforbund (NFF) til å gripe inn.

Mandag forhandlet nasjonale toppledere separat med de to partene. Konflikten var så betent at de ikke engang ville sitte i samme møtelokale.

Nei, gutten din skal nok ikke bli en fotballstjerne

NÅR det som kalles et sosialt prosjekt blir til en omdiskutert sportslig satsing for ganske små barn, er ikke dette lenger en lokal splittelse mellom foreldre med ulike ønsker for barnas fritidsaktivitet:

Jesper Mathisen og Dvergsnes SK utfordrer norsk fotballs vedtatte verdier for sunn barnefotball, og med det barnearbeidet i hele norsk idrett.

Da holder det ikke at ledelsen i Norges Fotballforbund i går vedtok å gjøre om terminlistene slik at de som boikotter slipper å møte Dvergsnes SK, mens de såkalte «satsingslagene» får spille videre mot andre lokale motstandere.

Det å jatte med TV2-profilen løser ikke det egentlige problemet for norsk fotball.

Plutselig forsvant talentene: - Dette blir snart en blendahvit sport

FOR denne bitre konflikten på Sørlandet speiler en langvarig utvikling i fotballen vår der det brede barnearbeidet stadig blir utfordret gjennom ulike private initiativ.

Noen av dem har økonomiske baktanker. I en sport med vanvittige lønninger for de internasjonale stjernene, er det å utvikle barn til proffspillere blitt butikk. Det skaper igjen økonomiske barrierer og økende sosiale klasseskiller i norsk fotball.

I en slik sport er det de rikeste barna fra de mest ressurssterke familiene som helst har midler til å flytte etter de fristende treningstilbudene:

- En shoppete innstilling, kaller Fotballforbundets utviklingssjef Håkon Grøttland denne tydelige trenden i mange norske byer.

SAMTIDIG har norsk toppfotball blitt så raskt profesjonalisert, at den ganske nye næringen fortsatt famler etter gode grep for å sikre nok råvarer til sin egen virksomhet.

Det forvirrer i en sport der det historisk er tette bånd mellom topp og bredde.

I DETTE bildet gjelder det for Fotballforbundet å være tydelig på hva som teller for det brede sosiale arbeidet og hva som virkelig hjelper toppfotballen.

De yngre norske landslagene har gjort det så godt de siste årene, at NFF-ledelsen har all sportslig grunn til å holde fast på de sosiale verdiene i vår egen barnefotball.

Det å lage toppede lokale lag for ni, ti-åringer for å gi dem en bedre konkurransearena, er sportslig sett bare tull. Barn i den alderen trenger verken det kamptilbudet, eller ekstra, organiserte treninger for å bli best mulige fotballspillere.

Derimot trenger de mye lek og egenaktivitet for naturlig å vokse med fotballen, sammen med et bredest mulig sosialt fellesskap i mest mulig stabile, lokale klubber. 

Ikke akkurat som ungene vil?

AKKURAT det vet kloke fotballederne både lokalt og nasjonalt. De fleste av dem har i årevis kjempet for disse verdiene, men mangler regler til å løse en konflikt som denne.

Overambisiøse fotballfedres gjentatte dumheter lar seg neppe fikse med regler uansett. Alt dette bråket må gang etter gang bare bli møtt med en åpen diskusjon om hvem som er viktigst i norsk barnefotball:

Den ene prosenten som skal spille på et tilnærmet toppnivå, eller de 99 prosentene som er med for å leke.

Det svaret gir seg selv.

HVA som best hjelper de få som satser mot toppen, er litt mer usikkert. Tidlig topping i lokalklubbene ser i hvert fall ikke ut til å løfte sluttproduktet. Kanskje heller ikke den seinere silingen gjennom de yngre landslagene.

Mens en FrP-politiker i byrådet Kristiansand i begeistring over den lokale toppingen i byen nå vil sende byens politikere på studietur til Ajax i Amsterdam for å få virkelig fart på barnefotballen som talentfabrikk, er bildet internasjonalt mer nyansert:

Da Tyskland herjet på verdenstoppen for noen år siden, viste en studie at bare 0,1 prosent av de spesielt utvalgte tyske 7 -og 8-åringene fra fotballakademiene ble landslagsspillere.

Om det tallet hjelper Jesper Mathisen og hans ivrige medfedre i Dvergsnes SK videre i fotballdrømmene eller finansiere utenlandsstudietur for FrP, er nok usikkert.

Men det sikrer kanskje fortsatt et folkelig flertall i Norge for en barneidrett drevet omtrent på den måten som de fleste ungene selv vil.

FOTNOTE: Dagbladets kommentator Esten O. Sæther var landslagstrener for Norge i futsal (innendørsfotball) fra 2009 til 2015.

Ikke ødelegg for barna nå som Martin Ødegaard er blitt voksen

Tidlig onsdag morgen norsk tid sender den amerikanske presidenten en ny melding til paven.

- Vil noen vennligst fortelle pave Leo at Iran har drept minst 42 000 uskyldige, helt ubevæpnede demonstranter de siste to månedene, og at det er fullstendig uakseptabelt at Iran får atomvåpen. Takk for oppmerksomheten. USA ER TILBAKE!!!, skriver Trump på Truth Social. 

Vekker reaksjoner: - Ikke sett maken

Trump rettet i helga krass kritikk mot Pave Leo og omtalte ham blant annet som «svak på kriminalitet og forferdelig på utenrikspolitikk» i et innlegg på Truth Social.

Trump hevdet også at Leo kun ble valgt som pave fordi den katolske kirken mente det var den beste måten å håndtere den amerikanske presidenten på.

- Hvis jeg ikke var i Det hvite hus, ville ikke Leo vært i Vatikanet, skrev han, og la til at paven burde fokusere mer på å være en pave, ikke på å være politiker.

Paven har flere ganger har kritisert Trump-administrasjonen for innvandringspolitikken, operasjonen i Venezuela og Iran-krigen.

Trump advares: - En stor feil

Han var mandag klar på at han ikke kommer til å tie.

- Jeg har ingen frykt for Trump-regjeringen, eller for å snakke høyt og tydelig om evangeliets budskap, sa pave Leo til NBC News.

- Vi er ikke politikere, vi håndterer ikke utenrikspolitikk med samme perspektiv som han (Trump) kanskje forstår det ut ifra, men jeg tror på evangeliets budskap, som handler om å skape fred, fortsatte han.

© Dagbladet