DET er ikke lenge siden Italia gråt over fotballgutta sine fordi de var sjanseløse i VM-kvalik mot Norge. I natt lo italienerne igjen.

Jentene deres er i EM-semifinalen, og det er ikke tilfeldig:

I kvinnefotball tilhører framtida spillende angrepslag som Italia.

Da hjalp det lite at en herlig kjempende norsk gjeng leverte sin klart beste EM-kamp, og mot slutten nesten vippet kampen i sin favør.

Da flaksen tok slutt, var dette laget selv på sitt tilnærmet beste ikke sterke nok til å ta medaljer i denne sporten. Og i hvert fall ikke til å underholde et stadig økende internasjonalt fotballpublikum:

- Vi slet fullstendig ut Norge ved å angripe så modig, skryter italienske Corriere della Sera, og det er sant.

Det laget som kunne angripe vant:

- Norge er ikke som før, konkluderer anerkjente Gazetta dello Sport. Det er riktig sett det også.

Derfor er det ingen bortsett fra oss som savner dette norske laget i semifinalene i EM. For utenlandske TV-seere ble Astrid S sin vakre versjon av "Ja, vi elsker" den norske EM-prestasjonen de husker best.

Det er vel fortjent for en flott artist, men dumt for norsk fotball.

FOR dette har vært et rart norsk mesterskap. Allerede lenge før avspark ble det stilt spørsmålstegn ved kvaliteten til selveste Ada Hegerberg:

Norsk fotballs eneste Gullball-vinner, var visst ikke bra nok for........

© Dagbladet