I HELE vinter har en samlet fotballverden hyllet Bodø/Glimt, men nå er det slutt:

Da det gjaldt som mest ble hele Norges superlag feid av banen av et lekent Sporting, og forsvant ut av Champions League med fem baklengs i Lisboa.

Isolert sett var det et trist farvel og en fæl sportslig trøkk, men vinterens prestasjon i Europa står uansett igjen som makeløs sterk.

Hit bør dureise i påsken

I natt blir Glimt igjen rost i England:

- Kan gå videre med hodet høyt hevet etter eventyret, skriver BBC om innsatsen.

Norsk klubbfotball har aldri prestert bedre enn dette. Glimt kommer ut av sin debutsesong i Champions League med en i nasjonal sammenheng ekstrem sterk økonomi, og som et åpenbart bedre fotballag.

Slik er det ingen grunn til å dra med seg motløsheten fra i går kveld.

Likevel kommer denne 0 - 5 smellen som en ulende alarm før sommerens VM om at det er mange, mange i verden som kan spille like artig og flott fotball som våre beste menn.

DET siste året har det nesten ikke sett ut slik.

Først ble Kjetil Knutsens lille Glimt sist vår hyllet internasjonalt for en mirakuløs semifinale i Europa League. Så overtok Ståle Solbakken og Norge med en knallsterk VM-kvalik, der mektige Italia ble så rundspilt at bookmakere over hele verden sendte oss rett inn i toppstriden i sommerens fotball-VM.

Alt dette totalt nye for norsk fotball; før Bodø/Glimt  i vinter overgikk selv med den mektige seiersrekka i Champions League.

FIASKOEN mot Sporting i Lisboa bryter det bildet, selv om gårsdagens stygge resultat i seg selv har lite å gjøre med Norge i VM.

Dette Glimt-laget har jo nesten ingen av de faste landslagsspillerne, og det er stor forskjell på å bygge klubb -og landslag.

Der Knutsens bragd med Glimt kommer etter mange år med terping av et felles angrepsspill på treningsfeltet, hviler Solbakkens suksess mye på landslagstrenerens evne til å bygge sportslig kvalitet og miljø rundt de to verdensstjernene Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard.

DEN eneste klare linjen mellom den samtidige framgangen hos Glimt og landslaget, går langs den felles troen på en ballbesittende, pasningsbasert angrepsfotball.

Der har både Kjetil Knutsen og Ståle Solbakken gjennom mange sesonger vært både tydelige og tålmodige, og kommer til å fortsette slik.

En enkelt skuffende kamp som denne; forandrer ingen ting på en slik avgjørende langsiktig linje.

Den minner i beste fall oss rundt på at det fortsatt er grenser for hvordan en liten fotballnasjon konkurrerer mot de aller beste i verdens desidert største sport.

Og den........

© Dagbladet