Fra 1. august har ansatte i skolen fått hjemmel for å gripe inn fysisk mot elever som vesentlig forstyrrer undervisningen. Men vet skolen hva det innebærer å bruke fysisk makt og tvang - og er de forberedt på å forvalte dette ansvaret?

Hva er adgangen til å gripe inn fysisk?

Opplæringsloven § 13-4 har gitt ansatte i grunnskole og videregående skole, samt ansatte ved SFO eller leksehjelp, en utvidet adgang til å gripe inn fysisk overfor elever – ikke bare for å avverge fare for liv og helse, men også for å stanse elever som «vesentleg forstyrrar opplæringa» eller krenker noen ved for eksempel skjellsord eller nedsettende kommentarer.

I Utdanningsdirektoratets veiledning til loven beskrives: «at ansatte kan gripe inn fysisk, vil si at den ansatte bruker fysisk makt for å overvinne motstand hos eleven». Det er altså fysisk maktbruk og tvang vi snakker om.

Som vernepleier med lang erfaring med tvang i helse - og omsorgssektoren, både som ansatt, som leder og som foreleser på masternivå i miljøarbeid, er jeg bekymret over denne lovendringen.

Skolen har utfordringer og ressursmangel– men lovendringen kommer uten støtte. Nå er adgangen til å bruke tvang overfor unger eller ungdom gitt skolen, sannsynligvis uten at forutsetningene er til stede for å forvalte dette på en måte som er faglig og etisk forsvarlig.

Kunnskapsminister Nordtun siteres: «Vi kan ikke bare si at læreren skal være sjef i festtaler, vi må også faktisk sikre deres rettigheter i lovverket». Dette kan lyde som et handlekraftig svar til........

© Dagbladet