Det skulle ikke være mulig, men det er i ferd med å skje igjen: Norske myndigheter klarer ikke å skrive ut mange nok nye pass i tide til at folk kan følge reiseplanene sine. 

2022 ble en skandalesommer. I tillegg til at det var et kontinuerlig flykaos i kjølvannet av pandemien, var det nærmest umulig å få pass innen rimelig tid.  Passleverandøren Thales skyldte på råvaremangel blant underleverandører for at det oppsto så lange passkøer. Selv ikke en tydelig inngripen fra daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) så ut til å løse problemet.

De hemmelige pass-problemene

Men problemet gjentok seg. Og gjentok seg. Og gjentok seg. I forrige måned kunne Din Side i Dagbladet melde at flere av landets politistasjoner også i år har lange ventetider før første ledige passtime. I Trondheim er det ikke ledige timer det neste halve året. Som i fjor og årene før må hele familier sette av både en og to dager og dra langveis for å finne et politikontor som har kapasitet til å skrive ut pass.

Sjekk travekspertenssiste gevinster

Selvfølgelig burde folk ha lært. For eksempel er det en god idé for dem som allerede har pass å sjekke utløpsdatoen. For dem som skal reise ut av landet for første gang, for eksempel med små barn, bør familien allerede nå ha sørget for å få pass, dersom de skal på tur i sommer. Samtidig er dette et unødvendig kaos. Pass er noe alle borgere i Norge i utgangspunktet har krav på. At det skal være et slags knapphetsgode, er ikke akseptabelt. Politidirektoratet opplyser til Din Side at de som ikke har umiddelbart behov for pass, venter med å bestille til høysesongen er over. Det er nesten ikke til å begripe at vi er kommet dit.

2022: Nytt pass? Glem det.

At norske borgere skal kunne reise hvor de vil, både innenfor og utenfor riket er en grunnleggende rettighet. Det er ingen grunn til å tro at norske myndigheter prøver å sabotere denne retten ved å trenere passutskrivingen. Etter så mange år med kaos, er det likevel grunn til å tro at serviceinnstillingen overfor innbyggerne er på et lavt nivå når det gjelder akkurat dette. Det minner om 1980-tallet, da folk måtte vente i månedsvis for å få fasttelefon. Så tok noen tak i det og så løste det seg.

Noen må ta tak i passkrisen også. I tillegg til at folk selv må skjerpe seg, bør myndighetene sette opp et mål om at dette er køer som skal avvikles innen kort tid. Et tiltak kan for eksempel være å sende en vennlig henvendelse til folk når passet nærmer seg utløpsdato. Andre tiltak handler om flere kontorer, utvidede åpningstider og kort og godt en større imøtekommenhet.

Horer. Dop. Teltlandsbyer. 

I Netflix sin nye kassasuksess «Harry Hole» framstilles Oslo mer som Gotham City enn Oslo à la Joachim Trier. 

«Dette er langt ifra noen reindyrka reklamefilm for Oslo. Her får vi servert alt fra sprøytehauger og romsterende rotter, til søppelfylte gater og sexhandel i fullt dagslys», skriver Dagbladets anmelder. 

«Dette er ikke ditt Oslo. Det er Harry Holes Oslo», skriver VGs anmelder. 

Har Oslo blitt så jævlig? Eller er det et vindu inn i framtida? Dagbladet har spurt ekspertene. 

Første stopp: «Oslolosen».

Men Harald Eia forteller til Dagbladet at han ikke - og dermed heller ikke den legendariske karakteren - har sett serien. 

Andre stopp: Fabian Stang. 

- Har ikke rukket å se, men gleder meg, skriver den sier den tidligere Oslo-ordføreren i en SMS. 

Tredje stopp: Stortingspolitiker Agnes Nærland Viljugrein (Ap), som er født og oppvokst på Tøyen. Hun har heller ikke sett den. Men:

-  På Vålerenga synger vi jo «vi er søpla, vi er trygda». Jeg tenker at det er deilig at Oslo ikke bare framstilles som en Joachim Trier-idyll. Endelig litt respekt for de litt mer slitne delene av Oslo, sier hun, etter å ha fått forklart tegninga.

Javel? Lurer Netflix-algoritmene oss når de sier at serien er landets mest sette? Kanskje. 

Men Vink-jentene har slukt serien begge to. 

 - Det eneste som stemmer, er antall rotter, sier Ellen Øxning Eriksen. 

Hun er én halvdel av disse Vink-jentene, kjent for å teste boller og annen mat i Oslo for Aftenposten. Få er mer symptomatiske for Oslo anno 2026 enn dem. 

- Vi skal hjelpe regissør Øystein Karlsen med å finne noen gode bollesteder til neste sesong, skyter Øxning Eriksens partner Henriette Marvik Berg inn. 

Jentene har allerede besøkt Harry Holes stamrestaurant, Schrøder, og avslører at de er gira på å få testet kavringen han til stadighet spiser på. De kommer samtidig med en bønn om å få være med i eventuelle framtidige sesonger.

- Er det et realistisk Oslo?

- Vi har et veldig annet bilde av Oslo. Vi romantiserer jo Oslo hele tida. Men det er gøy at de drar den så langt. Om det er realistisk, vet jeg ikke, svarer Marvik Berg.

Redaktør i Avisa Oslo, Eirik Hoff Lysholm, har sett de første to episodene. Så langt synes han at det er fint å se at regissøren tar seg noen kunstneriske friheter. 

- Oslo framstilles som et høl. Horer, dop og drit. Helt Gotham. Kommentar?

- Harrys Oslo er langt mer brutalt enn den fine og trygge byen som de fleste av oss opplever. Oslo er absolutt ikke noe høl, eller Gotham, skriver redaktøren i en SMS. 

Markus Slettholm, kommentator i Oslo-elitens favorittavis Morgenbladet, har tidligere engasjert seg i IFO-debatten, som handler om at folk som er fra andre steder enn Oslo blir sett ned på av lokalbefolkningen. Han synes heller ikke at framstillingen er særlig realistisk. 

- Men jeg syntes det var litt kult å få LA-vibber over stakkars lille Oslo, sier han. 

- Det er mørkt og noir-aktig. Man gjør Oslo til en Skid Row-pastisj, hvor alt er litt mørkere og skitnere, legger han til. 

Lars Lillo-Stenberg er på påskeferie og har ikke hatt anledning til å besvare Dagbladets spørsmål om hans muse.

Alle disse personene elsker Oslo. Blir de blendet av kjærligheten?

Nekter de å se det som er rett foran øynene deres: At Oslo er en møkkaby full av rotter, horer og dop?

Som etterrettelig avis må Dagbladet slippe kritiske røster til. La oss høre fra nordlending og tidligere Bergens-ordfører Trude Drevland. 

- Har du rukket å se Harry H...

- Herregud! I am addicted! smeller det fra Drevland. 

Telefonrøret må flyttes fem-seks hakk bort fra øret før hun fortsetter: 

- Det går inn i alle nervene i hele meg. Jeg føler at våkner ved siden av en rød stjerne hver morgen, sier hun og hinter til seriens symbolikk.

Drevland forteller at hun ba en person på Facebook om å «enten skjerpe seg eller undersøkes mentalt», når vedkommende skrev at de ikke likte serien. Hun er på sjette episode og ser på det på iPaden i senga si. 

- Men nå måtte jeg legge det fra meg. Det er ikke mulig å overleve. Jeg gir meg over, forteller hun. 

Drevland forteller at hun liker Oslo «så lenge jeg får dra tilbake til Bergen rett etterpå». 

- Er det et realistisk Oslo? 

 - Ja, det synes jeg. Det får fram de mørke sidene i Oslo. Det er ikke det jeg oppsøker, men det må være lov å vise fram.

Vil ha mer politi på gata

Jakten på den kritiske røsten vil ingen ende ta. Er ikke dette et illevarslende bilde av byen?

Telefonen går videre til Frps presseteam. Sylvi Listhaug er på ferie. Det samme er partiets prins og stortingsrepresentant for Oslo, Simen Velle, men han tar seg tida.

- Jeg «binget» hele serien på 12 timer. Den var så bra, sier han til Dagbladet. 

- Er Oslo realistisk?

- Oslo er verdens fineste hovedstad. Hvis Netflix hadde framstilt Oslo sånn det er, tror jeg ikke et globalt publikum hadde trodd på det, sier Velle.

- Jaja. Greit det. Men får serien deg til å tenke at man for eksempel trenger mer politi i gatene? At hvis ikke blir Oslo sånn? 

- Jeg vil alltid oppfordre til mer politi i gatene. Det skulle bare mangle. Selv om vi ikke har Skid Row, så ser vi en økende kriminalitet i Oslo, svarer politikeren. 

- Men dette er en TV-serie som setter mange ting på spissen, legger han til. 

For ordens skyld: Undertegnede har ikke rukket å se serien ennå og er IFO. 

© Dagbladet