Historisk sett har det vært en grunnleggende kjiphet hos myndighetene når det gjelder å gjøre opp for seg når enkeltpersoner er utsatt for urett. I sivilretten er Kløfta-saken fra midten av 1970-tallet banebrytende. Grunneiere måtte gå helt til Høyesterett for å få «full erstatning» etter Grunnloven, etter at eiendommene deres var ekspropriert for å bygge ny E6.

I strafferetten kom dette på spissen i den såkalte Liland-saken. Drapsdømte Per Liland ble i 1994 endelig frifunnet for et dobbeltdrap i Fredrikstad julaften 1969. Han hadde da sonet 14 år i fengsel og 10 års sikring, som var datidas svar på forvaring.

Påtalemyndigheten var med på notene da han krevde erstatning, men de ville gjøre fradrag for gratis kost og losji de........

© Dagbladet