Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hendelsen på Kampen natt til 24. august har rystet oss alle. En kvinne mistet livet mens hun var på jobb. For de nærmeste er dette et ufattelig tap. Men for oss som samfunn er det også et varsku: Hatet lever midt iblant oss, og det kan ramme når vi minst venter det. Politiet bekrefter at den siktede har ytret høyreekstreme holdninger, og at det finnes tegn til politisk motivasjon bak handlingen. Vi kan ikke se dette som et enkeltstående tilfelle.

Vi har sett dette mønsteret før. Benjamin Hermansen ble drept på Holmlia i 2001 fordi han hadde mørk hud. 22. juli 2011 ble 77 mennesker drept av en mann som ville ramme vårt demokrati. I 2019 skjøt Philip Manshaus sin egen søster og gikk deretter til angrep på en moské i Bærum. Og nå igjen – en ny voldshandling, forankret i ideologi, hat og ekstremisme. Når vi legger disse hendelsene sammen, tegner det seg et bilde: Dette er ikke tilfeldigheter. Det er en trussel som stadig vender tilbake i vårt samfunn.

Men dette handler ikke bare om enkeltpersonene som tyr til vold. Det handler om oss alle. Hatet finnes i kommentarfeltene, fra 13-åringer som lærer seg retorikk på nettet til godt voksne og pensjonister som deler hatefulle ytringer på Facebook. Det finnes i avisspaltene, i lukkede nettforum, på gata, og kanskje også ved middagsbordet hos vår egen familie. Hatet er ikke noe som bare lever i ekstreme grupper på utsiden av samfunnet – det har fått fotfeste midt i fellesskapet vårt.

Derfor må vi stille oss selv spørsmålet: Hvordan møter vi dette? Svaret er ikke å trekke seg tilbake i frykt eller........

© Avisa Nordland