Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er sant, hva er synsing, og hva vet vi egentlig om konsekvensene av den foreslåtte rusreformen?

Vi ser nå at Arbeiderpartiet har vendt seg mot partiene Høyre, SV og Venstre slik at det er bred enighet for noe som innebærer en mulig avkriminalisering av visse mengder narkotika til eget bruk. Det skilles ikke mellom lettere stoffer og svært farlige stoffer. Narkotika skal fortsatt være forbudt, men en skal altså fjerne straff for besittelse av mindre doser til eget bruk. Dette er en utvikling som bekymrer meg. Heldigvis er verken Senterpartiet, Fremskrittspartiet eller ft Rødt med på denne avtalen – og spesielt Senterpartiet – tar sterkt avstand fra en avkriminalisering av narkotika.

For den vanlig mann, kvinne eller ungdom er det vanskelig å finne saklig og dokumentert kunnskap om de ulike problemstillingene rundt narkotika som samfunnsproblem. Hvor skal man tilegne seg kunnskap, hvem skal man høre på, hvem har rett og hvem tar feil?

Hva er ulike de ulike narkotiske stoffer og hvordan virker de?

Det mest brukte ulovlige rusmiddelet er hasj. En normal brukerdose med hasj er på mellom 25–80 mg stoff avhengig av renhet. Vi vet at hasj og marihuana er blitt mye sterkere med årene. Det er den psykoaktive komponenten TCH som er blitt sterkere. THC binder seg til fettvevet i kroppen, og der vi har mest fett er i hjernen.

En normal brukerdose kokain er på 50–80 mg avhengig av renhet. Det farligste med kokain er først og frem avhengigheten den kan medføre, men også risikoen den utsetter hjertet og kretsløpet for. Kokain er særlig belastende for disse organene.

Amfetamin har en normal brukerdose på 50–180 mg stoff – avhengig av renhet. Moderat eller sjelden bruk av amfetamin er ikke spesielt skadelig for friske mennesker, men kan utløse psykoser og søvnmangel.

Felles for disse stoffer er at den påvirker hjernen og kan påføre varig skade på den og utløse psykoser og/eller angst.

Heroin har en brukerdose på 10–70 mg avhengig av renhet. Heroin ble utviklet som et sterkt smertestillende medikament. Da det viste seg å være svært avhengighetsskapende, opphørte den medisinske bruken. Heroin er direkte dødelig og er det stoffet som oftest settes i sammenheng med overdosedødsfall. Forslaget som det nå er bred enighet om, er straffrihet for besittelse av 3 gram, eller 20 doser svært potent og dødelig stoff.

Kilder her er bl. a Folkehelseinstituttet, ⁦www.fhi.no⁩, ⁦www.korus.no⁩, ⁦www.rusinfo.no⁩ med flere.

Norsk narkotikaforebyggende forening viser til at narkotika er fellesnevneren i den alvorlige kriminaliteten de unge begår. Ungdomskriminaliteten er sterkt økende. Årsakene knyttes til utenforskap, sosialøkonomiske forhold, minoritetsbakgrunn, gangstertrend, rus, gjeld, trusler og rekruttering av mindreårige til kriminelle nettverk.

Jeg vet at Senterpartiet ønsker en restriktiv, men human narkotikapolitikk. Hva menes med det? Narkotikapolitikken skal være restriktiv for å ha en forebyggende effekt og unngå at nye og unge mennesker skal begynne med narkotika. Straffrihet er således et langt skritt i feil retning. En human narkotikapolitikk bør være human på en slik måte at de som hektes på narkotika, skal få den hjelp de trenger og ikke straff. Syke narkomane bør få helsehjelp og ikke straff. En «sliten» narkoman er et offer – et offer for kyniske bakmenns jag etter profitt og penger.

Ung Data er en bra kilde for å skaffe seg kunnskap om narkotika og ungdom, også i ditt nærmiljø. Sett deg gjerne også inn i hvorfor Sverige er havnet der de er nå jf. «Svenske tilstander» – med en svært alvorlig ungdomskriminalitet som vi for all del ikke vil ha i Norge. Ulike........

© Avisa Nordland