Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Å jakte på det perfekte parti er en aktivitet jeg bare kan anbefale til folk som har evighetens perspektiv og en hang til formålsløst arbeid. Dette partiet fins nemlig ikke. Her er noe av det som feiler Arbeiderpartiet.

1. Arbeiderpartiet er for dominert av Oslo-makta. Det er det eneste partiet som aldri har hatt en partileder med bosted utenfor det sentrale østland. Det preger partiet, blant annet ved at man ikke har klart å lage god nok politikk for å motvirke urbaniseringen.

2. Partiet presses av fagbevegelsen til å føre en isolasjonistisk politikk på noen områder.

3. Partiet har ikke klart å løse formuesskatt-floken. Det fins måter å løse de åpenbart problematiske effektene, uten å skape nullskattytere av de rikeste. Viljen ser ikke ut til å være sterk nok.

4. Partiet sleper føttene etter seg i Ukraina-hjelpen. For lite, for sent.

5. I et land som bugner av penger, er det skuffende at partiet gjør det til en hovedsak at folk skal få bedre råd. At noen skal få bedre råd, ja, men at den generelle velstandsøkningen i et av verdens rikeste land skal opp, er nesten perverst.

Hvis så mye er galt, hvorfor er jeg likevel medlem av Arbeiderpartiet? Vel, for det første er det noen grunnleggende verdier som fortsatt sitter i veggene i partiet og som jeg deler. Arbeiderpartiet er tuftet på ideen om at verdier skapes i et samspill mellom arbeidere og kapitaleiere, og derfor skal deles forholdsmessig. Det er bra at noen gjør suksess og blir rike, men de må skjønne at de ikke har gjort det alene, og respektere at det fins et samfunn som har bygd, og fortsatt vedlikeholder, grunnmuren i byggverket deres. Det er Arbeiderpartiet som historisk sett har vært best på å lage politikk som ivaretar denne balansen.

Å se og ivareta mennesker med........

© Avisa Nordland