Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I historiske sammenhenger skaper overganger usikkerhet. Når en erobrende konge døde var sjansen stor for at arvingene hans ville kjempe om tronen – og alt som var kavet til seg av forrige generasjon risikerte å gå tapt. Når en fredselskende monark gikk bort, kom ofte en krigshissende etterfølger. Likeens er det når tidsvitner fra andre tider forlater oss. Vi har ikke lenger mange blant oss som kan høyne røsten og fortelle om egne minner om fascismens fremvekst i Europa, eller om årene som ledet opp til forrige storkrig.

Jeg tror ikke det er tilfeldig at vi ser en økende polarisering i samfunnet, samtidig som de siste tidsvitnene etter siste verdenskrig er i ferd med å dø fra oss. Minnene om fascismen og krigen er ikke lenger personlige, de er kollektive og forvaltes av institusjoner og ildsjeler. Vi står derfor alle med et ansvar for å huske konsekvensene av ytre høyres frammarsj. Å huske livene som gikk tapt, byene som ble lagt til grus og grusomhetene som ble utført og rasjonalisert.

Dette er et ansvar vi som samfunn ikke har forvaltet så veldig godt. Den gamle kunnskapen om at troll sprekker i dagslys ser ut til å være foreldet, for over hele verden danser trollene i solen. I USA har MAGA-bevegelsen og deres........

© Avisa Nordland