Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Maja Soitaric skriver i Nord-Norsk debatt og Avisa Nordland 19/6 om PCI saken og Bodø. Sojtaric skjønner ikke hva som er problemet med at to pasienter med hjerteinfarkt i Bodø fikk forsinket PCI-behandling fordi de måtte vente på transport fra Bodø til Tromsø. De overlevde jo tross alt.

I artikkelen bruker Sojtaric en svært polariserende og konfliktsøkende retorikk:

– Herregud jeg er lei pci-saken.

– Hvis pci ikke blir tilgjengelig 24/7 i Bodø skulle man tro hele det Nord-Norske helsevesenet ville klappet sammen som et korthus.

– Noen i Bodø har interesse av å fremstille denne landsdelen som livsfarlig for hjertepasienter. Og de har visst direktelinje til NRK Nordland og Avisa Nordland.

– Men faklene er for lengst tent, og kampen om fortellingen for lengst vunnet.

– Hvorfor den ensidige besettelsen med pci og hjertebehandling?

– Noen har blitt politisk besatt av pci-saken i Bodø. Og all helsedebatt i Nord-Norge må derfor handle om den.

Det er greit å være uenig, men vi opplever denne type retorikk bl.a. med ord som besettelse og andre overdrivelser som lite konstruktive. Isteden virker de polariserende og vi nærmer oss et ordskifte vi ser kanskje spesielt i USA hvor man kommuniserer så dårlig med de man er uenige med, at ingen blir klokere av hverandre. Man blir bare uvenner. Vi vil advare mot denne type retorikk, og det er overraskende at det kommer fra redaksjonelt hold i Nordlys. Så litt om hva saken dreier seg om:

Det er en misforståelse at bare man har overlevd et hjerteinfarkt så er alt vel. De aller fleste som får hjerteinfarkt overlever. Problemet er imidlertid at jo lengre tid det tar før man får åpnet blodåren i hjertet som er tett, jo større skade skjer på hjertemuskelen. Dvs. jo større sjanse er det for at man får en kronisk hjertesvikt man må leve med resten av livet. Denne hjertesvikten kommer i varierende grad. Alt fra lett hjertesvikt til alvorlig hjertesvikt. Det merker man på evnen til å gjøre fysiske gjøremål. For mange betyr det at de aldri kan gå på den fjellturen de tidligere har elsket. Hverdagsting blir til betydelige anstrengelser, og livsutfoldelsen blir betydelig innskrenket. Videre må man bruke hjertesviktmedisiner resten av livet. Å behandle hjerteinfarkt tidlig handler altså i stor grad om å berge muligheten til god livskvalitet. Å bare være opptatt av om man overlever et hjerteinfarkt eller ikke, er en stor misforståelse.

Hvorfor kan man ikke bare gi trombolyse? Som lederen i Norsk kardiologisk selskap sa: «Trombolyse er veldig god behandling for veldig mange». Ja, det stemmer, men ikke for alle. Ca. 1/3 av pasienter med akutt hjerteinfarkt kan ikke få trombolyse fordi de ikke tåler det, dvs. at de har kontraindikasjoner. Av de som kan få trombolyse har ca. 1/3 mangelfull eller ikke effekt. Med andre ord er trombolyse et tilbud for ca. halvparten av disse pasientene.

Tror du ikke på dette? Se i så fall f.eks. her, eller her.

Det er den andre halvparten vi er bekymret for. Hva med dem? For disse pasientene pågår ødeleggelsen av hjertemuskelen helt til de får akutt PCI. Når de må ligge i timevis og vente før de blir transportert til Tromsø, ødelegges mer og mer av hjertemuskulaturen, og de utvikler hjertesvikt. Og, ja noen kan faktisk dø.

Vi tror ikke det er hensiktsmessig å sette pasientgrupper opp mot hverandre. Sojtaric har helt rett i at tilbudet til psykisk syke er for dårlig,........

© Avisa Nordland