Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når innspillinga av Knut Hamsun «Markens grøde» tar til denne uka, er det fra Ormeli gard i Luster «inst i Sognefjorden». Dette skriver journalist Håvard Nyhus i en artikkel fra NRK Vestland 7. juni. Filmregissør Hans Petter Moland har journalisten ikke fått i tale, men henviser til en pressemelding hvor Moland uttaler: «Filmteamet har lett i fleire år etter ein stad som kunne bere Sellanraa på film. Å finne ein rett stad har vore heilt avgjerende for å kunne fortelje historia.»

I Avisa Nordland 18.3.24 var Moland opptatt av å fortelle om hvor dyrt det er å lage film i nord. Han henviste til innspillingen av «Landstrykere» på Hamarøy i 1988: «Pengene bare rant ut fordi det var valgt et innspillingssted, Sørdal, som lå veldig ubeleilig til». Nå uttaler altså Moland at filmteamet har brukt årevis på å finne sitt Sellanraa, og har bestemt seg for et sted lengst inne i Sognefjorden!

Om Luster er lavkostnad i forhold til det Saltenlandet Hamsun skrev om i «Markens grøde», sier NRK-artikkelen ingenting om. Stortingsrepresentant fra Nordland, Siv Mossleth blir sitert på at «det ikkje gir meining å nappe Isak Sellanraa ut av sitt `naturlige habitat». I et facebookinnlegg har Mossleth utdypet sitt svar og det er mange grunner til å være enig i hennes innvendinger.

Hvis det utelukkende er økonomi som har vært avgjørende for Molands valg av innspillingssted for «Markens grøde», burde en nyinnspilling av Hamsuns nobelprisroman vært lagt på is. Å lykkes med Hamsuns bokstavelig talt forbilledlige romankunst på film er noe av det vanskeligste en regissør kan gi seg ut på. Filmhistorien er full av hamsunske flopper og vi trenger ikke flere. Stumfilmversjonen av «Markens grøde» fra 1921, innspilt flere steder på Helgeland er fortsatt en av de mest vellykkede overføringene av Hamsun til film.

Både geografi og samfunn i «Markens grøde» gjør valget av Sognefjorden til et uforståelig valg. Dette både i forhold til naturen i seg selv, og romanens budskap om selvberging i nord. «Markens grøde» handler også om et viktig samisk perspektiv som peker fremover mot den tvangsflyttingen reindriftsamene i nord skulle bli utsatt for som en følge av Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige fra 1919.

Nordland var på slutten av 1860-tallet nybrottslandet, eller «fattigdoms Amerika» hvor folk fra spesielt Gudbrandsdalen kunne dra til nord for å skape seg et utkomme. Utfordringene i forhold til beiteområder som dette........

© Avisa Nordland