Leiv Kreyberg. En offiser og en gentleman fredsvåren 1945
Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
8. mai 1945 kapitulerte Nazi-Tyskland og freden kom til Norge. Titusenvis med allierte krigsfanger og tyske soldater gjorde Nordland fylke utsatt for usikre tilstander. Fra Drag til Mosjøen lå leirene tett. Valget for å lede den såkalte repatrieringen av de frigjorte krigsfangene falt på lege og major i hærens sanitet, Leiv Kreyberg (1896-1984):
«Den 11. mai fikk jeg ordre fra den allierte Zone-Commander i Tromsø om å begi meg til Bodø hvor jeg ankom 14. mai med følgende mandat: Jeg var beordret som `Sjef for alle fangeleirer for alle allierte krigsfanger i Nordland fylke`». Dette innebar ansvaret for de rundt 30 000 fanger fra Sovjetunionen, Jugoslavia og Polen som hadde slavet og jobbet for den tyske okkupasjonsmakten. Samtidig skulle 50 000 tyske soldater holdes i sjakk. Med mangel på mat, medisiner og vakthold lå mye til rette for både opprør og kaos.
I løpet av krigen hadde Kreyberg flere ganger advart den norske regjeringen i London om situasjonen som ventet i Norge når freden kom. Som offiser i hærens sanitet på kontinentet hadde Kreyberg i mai 1945 erfaringen for å lede ordren om: «praktiske utførelse av masseforflytninger av sivile og frigjorte fanger, med massebespisning. Massetransport, masseundersøkelse, masseavlusning o.l.». Oppgaven var formidabel, ikke minst medisinsk ved de tusenvis av vaksiner som måtte utføres.
I sin bok «Frigjøringen av de allierte krigsfanger i Nordland 1945» fra 1946, skriver Kreyberg at strekningen mellom Tysfjord og Mosjøen ble delt inn i seks «avsnitt»: Drag, Sørfold, Bodin, Fauske, Saltdal, Mo i Rana og Vefsen (Mosjøen). Saltdal med sine sytten fangeleirer, var flest i hele landet. Overlege ved Vensmoen sanatorium, Simen Frostad fikk ansvar for det medisinske, mens løytnant Odd Mjelde fra Kompani Linge og Sepals III over........
© Avisa Nordland
