Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er 18. juni 1975 og åpningen av en vei saltenfolk har ventet på i over hundre år. I Graddis ligger snyflekkene ned mot den nye grensestøtten som snart skal skrives i stein. Det er de to konger HM Olav og HM Carl Gustav som møtes. For endelig skal den åpnes, mellomriksveien over det bratte Graddis inn i det vidåpne Sverige helt ned til Skellefteå. Et bilde viser kong Olav i tweedjakke og nikkers, marsjerende med fylkesmann Ole S. Aavatsmark. I veikanten springer to ville gutter: «No SKAL vi på teven!»

To tusen mennesker hadde møtt fram da den nye forbindelsen mellom Norge og Sverige etter år med anleggsdrift var blitt til 14 mil med asfaltert vei av beste sort. Forventninger til alt som skulle komme av handel, opplevelser og samarbeid var store. Noe var allerede på plass som Junkerdal turistsenter og Silverhatten hotell i Arjeplog som ved åpningen i 1970 ble omtalt som «hypermoderne». Snart var familier fra hele Salten på vei til ferie på svensk. Pite havsbad, isen Piggelin, fjortisforelskelser, utendørs basseng, cola på boks og grillsmog over nye femstjerners insteder steder som Kraja og Lufta Camping.

Vei og sti fra Graddis fjellstue over mot den svenske Junkerälven og Strággajávre hadde det vært lenge før det ble lov å kjøre i 110 ved å passere en grenselinje. I evigheter hadde samene fulgt sine reintråkk fra svenske skoger og fjell til sommerbeitet i Norge. På 1880-tallet var min oldefar Kristen Olsen Rusaanes med broren Johan blant de mange som med hest og slede fartet over kjølen for å selge sild på vintermarkedet i Arjeplog. Papirene fra Graddis skysstasjon i 1895 forteller om nesten 300 farende mellom landene. Registrert fra samme år er også seksti lass med varer som fisk, tran, skinn, kjøtt, sukker og mel.

Men også i 1880-tallets dager kunne folk ta seg opp Junkerdalen, krysse grensen over Graddis og besøke broderfolket som ren fornøyelse. I Nordlands Amtstidende 18.8.83 finnes en usignert reiseskildring med tittelen «Godt gjort». Artikkelen skildrer et følge på ni unge mennesker som fra Bodø har startet utflukten med «Dampskip i Sommerrouten» og som i «øsende Regn havnedes om Aftenen i den over 3 ½ Mil fra Junkersdalen liggende svenske Fjeldstue Merkesnæs.»

De farende beskrives som "Turister og ja ogsaa Turistinder". Reisefølget er «lystreisende», bedriver «Sport» og spesielt berømmes «Damerne den Ære at have været de første, der hadde besøgt den svenske Fjeldstue i saadan Anledning.» I Forstforeningens Aarbog fra 1888 skriver skogvokteren Axel Hagemann om buskveksten tysbast «paa Graddisveien ved Kjørrisbro». Graddisveien, et lenge historisk etablert navn.

Under andre verdenskrig ble ferdselsåren over Graddisområdet en livsviktig fluktrute. Ikke minst for de sovjetiske, polske og jugoslaviske fangene som klarte å rømme fra de tyske leirene i Saltdal, men hvor ikke alle overlevde det tøffe fjellklimaet. Rundt 50 000 nordmenn dro nytte av Sverige som nøytralt land under krigen og 4600 av dem kom fra Nordland. Ungdommer fra Salten ble innkalt i Nasjonal Samling sin arbeidstjeneste, men mange dro heller over grensen. Andre tok turen som «lystreisende». Grenseloser i både Skaiti og Graddis utsatte seg for livsfare både for de som virkelig måtte flykte og de som bare var lei av krigens tristesse.

De som nådde frem til........

© Avisa Nordland