Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter min kronikk «Om å ta Hamsun ut av Nordland» har Jørgen Sollie og konst. direktør ved Hamsunsenteret Alvhild Dvergsdal gitt sine tilsvar. Med «Hamsun-filmen: Krokodilletårer fra nord» definerte Sollie min kritikk av Vestlandet som stedsvalg for en ny film basert på «Markens grøde» som «filosofisk og geografisk». Hva som er filosofisk i min argumentasjon redegjør Sollie ikke for og kaller meg for en hykler. Sollie bruker så sin spalteplass på å beskrive Hamsunsenterets problematisering av Hamsuns mørke sider som en «Entartete Kunst»-utstilling i offerets navn.

I Avisa Nordland 23.6 svarer Alvhild Dvergsdal med «Hamsun, Nordland, Markens grøde og Luster». Dvergsdal fremholder Hamsun sin tilværelse med å stadig være på reisefot, som et argument for å velge Luster i Sogn som innspillingsted. Hun nevner også «det gudbrandsdalske blikket på det nordnorske» som et argument for lokasjon av Vestlandet. Dvergsdal skriver videre at: «stumfilmen Markens grøde fra 1921, innebar noen vesentlige omskrivninger av handlingsgangen som forfatteren ikke synes å ha protestert mot.»

Det hadde derfor vært opplysende om Dvergsdal kunne redegjøre på hvilken måte disse «vesentlige omskrivninger av handlingsgangen», styrker Vestlandet som innspillingssted? «Fakta på bordet er nødvendig utgangspunkt for all opplyst samtale», som Dvergsdal selv skriver det. Og så vidt jeg vet er det ingen nålevende mennesker som noensinne har sett den hele versjonen av danske Gunnar Sommerfeldt «Markens grøde» fra 1921.

Pressemeldingen til regissør Moland om stedsvalg er syltynn. Hadde han........

© Avisa Nordland