Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste dagers presseomtale av fjellgården Jarbrufjell skaper stort engasjement. Fortvilelse, frustrasjon og sinne hos lokalbefolkningen og sympatierklæringer i sosiale medier fra Monsens mange tilhengere. Etter å ha vært med i ulike faser på gården siden oppstart, undrer jeg: Hvordan er det mulig at det har gått så galt?

Da jeg flyttet fra Saltdal i 1999, etter 12 fantastiske år, fremstod fjellgården på Jarbrufjell som en perle i et fantastisk naturområde. Alle bygninger restaurert, og meget godt ivaretatt i henhold til de bruksområdene de var bygd for. I tiden etter at jeg flyttet fra kommunen, har jeg vært mange ganger på besøk i området. En tur opp til Jarbrufjell ble en selvfølge, og gården fremstod i meget god stand i tiden Trine Storteig og Ulf Bakke eide bruket.

Selv har jeg som lærer hatt med en skoleklasse fra Bø til Jarbrufjell i 1987. En opplevelse som alle elever satte stor pris på. I dag snart 40 år etter når jeg møter mine tidligere elever, trekkes denne turen frem som ett av høydepunktene fra skoletida.

Stor var derfor spenningen da paret i 2008 solgte Jarbrufjell til en av de mest profilerte friluftsentusiaster i landet, Lars Monsen. Jeg har derfor med spenning fulgt med, og forventet TV-innslag i kjent Monsen-stil fra fjellgården, men nei.

De siste dagers presseomtale av en fjellgård i totalt forfall, stemmer dårlig med det inntrykket den menige mann og kvinne har av Monsen. Selv hadde jeg gleden av å være guide for Lars Monsen i TV-serien «Monsen minutt for minutt» i 2018. Sammen med flere hundre entusiaster, besteg vi Breitinden i Bø og returnerte til turistforeningens hytte på Guvåg. En fantastisk tur der jeg kom tett innpå Monsen. I samtalene vi hadde, traff jeg nøyaktig den personen jeg har sett utallige ganger i TV-ruta.

Ronald Nystad-Rusaanes sin dokumentasjon av Jarbrufjell gjennom tekst og bilder i........

© Avisa Nordland