Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I nesten 30 år har landslaget vært noe man tar ironisk avstand til. Nå kjører folk i over ti timer til Oslo og legger seg i sovepose på gaten, for kanskje å få tak i en landslagsdrakt dagen etter.

Hva er det som skjer? Den nasjonale identiteten er i spill, og det er ytterst sjelden. At hundretusener samler seg spontant i gatene, har vi ikke sett siden frigjøringen, og det er noe ganske annet enn 17. mai og rosetog. Et slikt omfang er også uvanlig i utlandet, der lignende scener normalt avgrenses til feiring av VM-gull. De norske tilstandene må derfor også ses i lys av at det er 28 år siden sist, og at det, den gang som nå, er en seier over Brasil i et VM vi snakker om, nå til og med i en utslagsrunde.

At folk samles fysisk med et felles fokus, kan skape kollektiv effervesens, en fellesskapsrus der hverdagslivets normer opphører. Folk kaster seg rundt halsen på vilt fremmede og klatrer opp i lyktestolper, og det ros både på fødestua og på dødsleiet. Dette kan produsere kama muta, en........

© Avisa Nordland