Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Søndag 29.06.25, på sykkeltur rundt i byen, ved Bodøsjøen, skjedde det som man ønsker, som 80 år gammel "gubbe", ikke skal skje, å få hjerteinfarkt. PCI-en i byen var stengt. Da blir det frakting til Tromsø for reparasjon.

På Olav V gate mistet jeg nesten alle kraften i kroppen. Det gikk knapt fremover på sykkel, ut til Hernesveien og ned til småbåthavna. Jeg trodde jeg bare var andpusten/sliten, men kroppen tok seg ikke igjen, trykket på venstre side av brystet ble kraftigere, med strålinger ut i venstre arm. Det måtte være hjerteinfarkt, ikke bare dårlig kondis.

Jeg gikk med sykkelen opp til Rådhuset, låste sykkelen der, satte meg på en benk på Rådhusplassen og ringte 113. Etter få minutter var ambulansen på plass og behandlingen startet utmiddelbart, før den begynte å kjøre. Målingen av hjertet, inn med flere venefloner og trombolyse ("plumbo") for å løse opp det som må ha påvirket hjertet, varsling til akutten i Bodø og til regningshelikopteret, alt skjedde i en rasende fart. Hvert minutt og sekund teller. Da var det ca. 30-40 minutter siden jeg hadde mistet nesten all kraft i kroppen.

Bort til akutten, varsling til PCI på UNN, opp til helikoperet på taket og av sted mot Tromsø, mellom 1 og 2 timers flytur, landing på taket der og rett ned på operasjonsbordet. Der ble det satt inn to stenter i blodåren på fremsiden av hjertet, der blodproppene hadde vært. Takket være rask innsprøyting av trombolyse i ambulansen, var proppene allerede oppløst da jeg lå på operasjonsbordet.

Raskest mulig behandling er utrolig viktig for å unngå skader (infarkt) på hjertet. Til tross for at rask behandling skjedde før jeg kom til........

© Avisa Nordland