Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag den 13. mai starter som kjent, Oslo tingrett behandlingen av Sametingets søksmål mot staten i saken om elektrifisering av Melkøya. Retten skal ta stilling til påstanden fra Sametinget om saksbehandlingsfeil; – brudd på avtaleprosedyrene for konsultasjonsplikten og manglende konsekvensvurderinger.

I dette innlegget tar jeg for meg prosedyrene for konsultasjonsplikten. Til påstanden om «manglende konsekvensutredninger» er det å si at riksmyndighetene aldri har utredet konsekvensene for storsamfunnet, inklusive ikke-samer og samer som ikke driver med rein, av de mange samepolitiske tiltak som myndighetene har vedtatt og fått gjennomført. Det har samelandsideologene i Sametinget all grunn til å være glade og takknemlig for.

Selektiv forståelse av kongelig resolusjon:

I Kongelig resolusjon av 28.06.2005 om «Prosedyrer for konsultasjoner med Sametinget» fremgår det at konsultasjonsplikten er nedfelt i artikkel 6 i ILO-konvensjon 169. Det heter bl.a. i resolusjonens pkt. 2 «Innholdet i konsultasjonsplikten»:

«ILOs styre har lagt til grunn at det må etableres en genuin dialog mellom begge parter som karakteriseres av gjensidig respekt, god tro og et oppriktig ønske om å oppnå enighet».

«Genuin dialog mellom begge parter» betyr i samelandsideologenes verden at «urfolk står fritt til å gi sitt forhåndsinformerte samtykke til aktiviteter (..). Eller man skal ha rett til å la være å samtykke.» (tidligere visepresident i Sametinget, ekspertmedlem i FN-organet for arktisk urfolksrettigheter, Laila Susanne Vars).

Etter 2013 er Vars-linjen i økende grad blitt praksis i politikken. I Stortinget ligger nu et forslag om å nedfelle........

© Avisa Nordland