Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er født i 1964 og vokste opp med utedass. Ikke som et romantisk minne fra gamle dager, det var bare sånn vi hadde det. Derfor gjør det meg egentlig ikke noe å bruke en utedass i dag heller. Men når jeg ser yngre mennesker nærme seg en utedass, må jeg innrømme at jeg synes det er litt underholdende. De trekker pusten, holder seg for nesen og går inn som om de skal undersøke et åsted.

Men det er egentlig ikke utedassen jeg skal skrive om. Den er bare et bilde på hvor mye som har forandret seg.

Vi blir formet av tiden vi vokser opp i. Min generasjon lærte å vente på tur, reparere ting før vi kjøpte nytt og ringe på døra når vi skulle besøke noen. Hvis ingen var hjemme, gikk vi hjem igjen.

Vi hadde færre muligheter enn i dag. Men kanskje også litt mer ro, tålmodighet og tid til hverandre.

Alt var selvfølgelig ikke bedre før. Men når jeg ser på Norge i dag, er det vanskelig å ikke bli imponert. På noen få generasjoner har Norge gått fra å være et ganske fattig land i Europa til å bli et av verdens rikeste og tryggeste land og et av de beste landene å bo i.

Det skjedde ikke av seg selv. Det skjedde gjennom arbeid, fellesskap, frivillighet, et sterkt arbeidsliv og politiske valg over mange tiår.

Jeg har vært medlem av Arbeiderpartiet og lokalpolitiker i over 40 år og har fulgt politikken tett. Jeg har sett hvordan den offentlige samtalen har utviklet seg fra aviser og tv, til dagens........

© Avisa Nordland