Terningen er kastet!
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Utfordringene ved å stå utenfor Den europeiske union vokser kontinuerlig. Hvor stor risiko tør vi ta?
Det sto å lese i ansiktene til de europeiske topplederne under møtet med den amerikanske presidenten forleden. Så mye avmakt, smerte og fortvilelse. Den dype selverkjennelsen av relativ ubetydelighet. Og av medansvar for situasjonen i Ukraina.
Ingen bør være i tvil. Disse representantene for en gang så stolte europeiske stormakter har gått lei av å stå med lua i hånden, avhengig av amerikansk oppmerksomhet og velvilje for å ivareta kontinentets sikkerhet.
Godt hjulpet av kraftige spark bak, administrert av president Trump med varierende treffsikkerhet, men stor entusiasme, har de sakte, men sikkert, kommet til ny innsikt og erkjennelse. Han mener alvor. Dette går ikke lenger.
Dessverre rammer tiår med unnfallenhet og likegyldighet et av Europas ferskeste demokratier. Ukraina betaler nå prisen for våre forsømmelser.
Men begeret er fullt. Derfor faller det lettere for europeiske hovedsteder å akseptere et nivå av forsvarsutgifter som inntil nylig kun ville ha påkalt latter og ringeakt.
Ja, selvfølgelig for å holde USA inne, men mest av alt fordi det ikke er noen vei utenom dersom vi ønsker å verne om våre liberale demokratier og felles verdier.
Utviklingen de seneste årene, spesielt fremveksten av Kina som en global maktfaktor, gir sprikende transatlantiske utfordringer og behov. Ja, Nato er fremdeles vår sikkerhetskjerne, men EU har mandat til å produsere europeisk autonomi.
I erkjennelsen av at verden endrer seg, og av å leve i et stadig mer uforutsigbart og utrygt nabolag, har flere europeiske........
© Avisa Nordland
