Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tillit er limet i samfunnet. Åpenhet rundt politiske prosesser er med på å bygge den tilliten.

Derfor har både forvaltningsloven og offentlighetsloven – ja, faktisk også Grunnloven – bestemmelser som sikrer publikum innsyn i offentlige dokumenter og formelle politiske møter.

Samtidig finnes det annen kontakt og mer uformelle arenaer som legger premisser for politisk saksbehandling, og der innsyn ikke er sikret gjennom norsk lov.

Disse hullene kan vi tette gjennom et lobbyregister, eller åpenhetsregister.

Et åpenhetsregister er en oversikt som dokumenterer henvendelser til beslutningstakere i kommunen fra aktører eller grupper som ønsker å påvirke oss. En utredning advokatfirmaet Lund & Co har gjennomført for KS, anbefaler at registeret inneholder personopplysninger om den eller de aktuelle folkevalgte, opplysninger om juridiske personer (men ikke privatpersoner) som tar kontakt, og tema for møtet eller henvendelsen. Opplysningene bør slettes etter fem år.

Vi i Miljøpartiet De Grønne har lenge jobbet for å få på plass et åpenhetsregister for folkevalgte i Bodø kommune. Det er flere grunner til at dette er en viktig sak for oss. I mange saker kan noen aktører ha store fordeler overfor andre når de skal tale sin sak for politikerne, for eksempel som følge av ressurser og gode kontakter. Et åpenhetsregister kan bidra til å utjevne slike fordeler. Registeret gjør det mulig å avdekke usaklig forskjellsbehandling og/eller bidra til at alle berørte parter kan påvirke på lik linje.

Det hjelper nemlig lite at Jørgen hattemaker i teorien har den samme muligheten til å kontakte medlemmer av bystyret, hvis han ikke er klar over at kong Salomo jobber i kulissene for et vedtak som er i sin favør. Sånn sett handler dette om å ivareta innbyggernes rettssikkerhet i møte med myndighetene.

Et åpenhetsregister bidrar........

© Avisa Nordland