Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Året var 1953, grosserer Sigurd Koch, formann i Salten skogselskap, lovet gull og grønne skoger. «Skogen er framtiden. Om 50 år vil alt se annerledes ut». Grosserer Koch fikk rett.

I 1985, 32 år etter Sigurd Koch sin spådom testet skogforskerne på Campus Ås planker av nordnorsk gran for første gang. Metodisk, grundig – og med den stille pessimismen som kjennetegner god vitenskap. Resultatene fra styrketestingen av granplankene var ikke oppmuntrende. Konklusjonen gikk i retning av at nordnorsk gran var svakere enn plank fra sør i landet.

Så, i 2026, over 40 år senere, publiseres rapporten «Gran i Nord». En ny generasjon skogforskere har undersøkt tømmer i nord – fra Helgeland til Troms – og transportert plankene ned til laboratoriet på Ås, der plankene ble bøyd systematisk til de knakk.

Og resultatet? Sammenlignet med 1985 – mye bedre! Den gang da var stivheten lavere og bøyefastheten mindre imponerende. Dagens resultater fremstår som en markant forbedring. Det som tidligere ble avfeid som «svak trelast», kan nå dokumenteres som helt vanlig konstruksjonsmateriale. Nordnorsk tømmer er egnet som bygningsmateriale.

Ungdomsved og alderdom

Hvordan kan dette ha seg? Hvordan kan den nordnorske grana ha blitt både tettere, sterkere og kanskje til og med litt spenstigere med........

© Avisa Nordland