Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ikke akkurat overraskende støtter den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu visjonen om å invadere og okkupere landområder i Jordan, Syria, Saudi-Arabia, Tyrkia og Libanon i et Stor-Israel («Netanyahu says he’s on a ‘historic and spiritual mission,’ also feels a connection to vision of Greater Israel» The Times of Israel 12.08.2025). Ifølge Netanyahu er han på «et historisk og åndelig oppdrag» på vegne av det jødiske folket og for framtidige generasjoner av jøder (ibid.). Netanyahu er slik helt på linje med ekstreme og nasjonalistiske sionister og sine regjeringspartnere som den nasjonale sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir og finansministeren Belatel Smotrich, men ideen om et Stor-Israel tilhører ikke bare de ekstreme og mest ytterliggående. Det er en visjon som har fått gjennomslag også hos de mer moderate i det israelske samfunnet og som har vært der før Israel ble en egen stat.

Visjonen om et «Stor-Israel» er regelrett galskap og en trussel mot verdensfreden. Det handler om faren for å kunne utløse en storkrig ingen ser rekkevidden av, permanent okkupasjon, regional destabilisering og etnisk rensing. Å bygge et Stor-Israel innebærer å bryte alle internasjonale lover, begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, annektere palestinske og andre lands territorier og skape en humanitær katastrofe av uante dimensjoner. Israel har fra før av et okkupasjons- og apartheidregime på Vestbredden, holder over 2 millioner mennesker i Gaza under blokade i tillegg til den brutale krigføringen og har i flere tiår utvidet med stadig nye ulovlige bosetninger stikk i strid med bindende resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd.

Intervjueren Sharon Gal fra den israelske tv-kanalen i24, som i en kort periode var et høyreorientert medlem av Knesset, ga Netanyahu en amulett av «et kart over det lovede land» (ibid.). Selve amuletten ble ikke vist på tv-skjermen, men budskapet handlet visstnok om en kraftig utvidelse av Israels eksisterende grenser. På spørsmål om han har en tilknytning til «denne visjonen» om et Stor-Israel, svarte Netanyahu at det følte han «veldig sterkt» (ibid.).

Begrepet Stor-Israel ble brukt etter seksdagerskrigen i juni 1967 for å referere til Israel og områdene som israelerne nettopp hadde erobret som Øst-Jerusalem, Vestbredden, Gazastripen, Sinai-halvøya og Golanhøydene. Stor-Israel ble også brukt av tidlige sionister, inkludert Ze'ev Jabotinsky og forløperen for Netanyahus Likud-parti, for å referere til Israel, Gaza og Vestbredden og Jordan (ibid.).

Tanken om et Stor-Israel har imidlertid vært til stede lenge i den sionistiske bevegelsen og før dannelsen av Israel. Fra starten av var sionismen som ideologi og den sionistiske bevegelsen tvers gjennom kolonialistisk etter modell fra den europeiske og rasistiske kolonialismen. Formålet var å erobre og ta i besittelse andres territorium uten hensyn til de innfødte og deres rettigheter.

Theodor Herzl, ansett som den moderne sionismens far, planla å kontakte den kjente britiske kolonialisten Cecil Rhodes, som ledet den britiske koloniseringen av Sør-Afrika, for å få råd om og........

© Avisa Nordland